Vi vender nå våre lett solbrente neser tilbake til det kalde nord, og har lyst til å dele noen tanker med dere om denne fantastiske uka som vi legger bak oss. SOM vi gleder oss til å se dere, vise bilder og fortelle om små og store inntrykk fra dette underlige, men flotte landet.
Hverdagsenglene vi har besøkt i prosjektene, har vært utrolig gjestfrie og imøtekommende. Vi har ledd, kjørt tur, spist, bedt, sunget, lekt og grått om hverandre. Vi føler virkelig at vi kan kalle dem vår utvidede familie på den andre siden av verden. De sier at vi må takke familiene våre hjemme for at de fikk låne oss i noen dager. Støtten fra Hearts of Mercy betyr så mye for dem, ikke bare økonomisk men gjennom oppmuntrende ord og felleskap.
For dette arbeidet er tidvis SÅ tungt. De kjemper mot et vanvittig byråkrati. Det er vanskeligere enn før å være kristen, selv om arbeidet i slummen, Red Light District og på barnehjemmene ikke bare omfatter kristne barn og familier, men folk fra flere trosretninger.
Gjentatte ganger har det blitt påpekt at det ikke gjøres forskjell i forhold til rangeringer «kaster», tro eller bakgrunnshistorier. De jobber med de svakeste på rangstigen i samfunnet. De som ingen bryr seg om, som ikke har verdi eller rettigheter og som stadig blir utnyttet økonomisk, fysisk og seksuelt.
Våre venner i prosjektene har mange felles refleksjoner de ønsker å fortelle oss:
- Utdanning er den eneste nøkkelen til en bedre framtid! Noen familier har levd mange generasjoner i slummen eller som prostituerte. Det levesettet man er født inn i og er vant til, skaper en form for beskyttelse og avhengighet og kan virke umulig å bryte ut av. Kunnskap og utdanning, selv på det mest grunnleggende plan, er den eneste måten å få disse menneskene videre og ut i et annet liv.
- Hjelpearbeiderne må sette seg inn i omstendighetene mennesker lever i, og hvordan vi mennesker tenker for å skape et fellesskap rundt oss, på godt og vondt. Folk er folk, og skal behandles med respekt uansett hvor de kommer fra.
- Menn og fedre bør i økende grad satses på. De trenger veiledning mot rus. Prosjektene vil arbeide for å hindre vold og seksuelle overgrep mot barn og kvinner. De vil også øke ansvarsfølelsen og jobbe for at familier kan bo sammen framfor at mannen drar og etterlater kvinnen alene med barna.
- Alle prosjektene arbeider for å øke jenters og kvinners verdi i det indiske samfunnet, helt fra fødsel og ut i voksenlivet. Noen arbeider praktisk i lokalsamfunnene, andre jobber også på byråkratisk plan via lobbyvirksomhet for å endre jenter og kvinners rettigheter nasjonalt.
De nye som har vært med oss på tur sier de hadde forventet at de vi besøkte skulle være fattige og bære på mange vonde historier, men ikke at så mange skulle være så oppriktig glade og fulle av håp. Det syns vi er så godt å høre! Det er nettopp det vi ønsker å formidle til dere der hjemme: Barn, unge og familier vi hjelper, vet hva det betyr å få hjelp fra prosjektene. De gjør det de kan for å få mest mulig ut av bistanden med tanke på utdanning, bosted, jobb og en positiv framtid. I ett av prosjektene forteller arbeiderne at de ser på ungdommene, som snart er voksne, at støtten fra og gode opplevelser med Hearts of Mercy har gitt dem styrke til å være åpen om sin egen fortid. De har også fått håp om en bra framtid. En annen forteller at han etter 28 års arbeid i samme område har bidratt til å få mange barn ut i utdanning. Flere har giftet seg og han er nå bonusbestefar til flere barnebarn.
Hearts of Mercy takker for at dere har vært med oss på reisen, nok en gang! En i gruppa vår sier stadig: «Vi trenger ikke tippe Lotto vi. Vi er jo allerede millionærer». Heldige oss!
Slagordet til Mor Teresa, som er malt på veggen på en av skolene vi har besøkt, samsvarer med samtlige av våre venners holdning til sitt arbeid:
«Jeg alene kan ikke redde verden, men jeg kan kaste en stein i vannet som lager mange ringer.»
