Dag 6,onsdag, India februar 2016

Onsdag besøkte vi ungdommene i Talaegon. De gleder seg til å flytte til Parantwadi. Flere av dem er allerede i gang med høyere utdanning. De har mål i blikket, stråler av varme, kjærlighet for hverandre og gjestfrihet for oss som kommer på besøk. Flere av disse ungdommene kommer fra slummen. De forteller om foreldre som er døde eller har forlatt dem. Om besteforeldre som er syke eller ikke klarte og ta vare på dem. De sier at de vet hvor de kom fra engang, og forteller at de alltid har penger i lomma når de er i byen, til barna som tigger om mat og bor i slummen eller på gata. De vet hva de har fått. Når vi står der og ser på dem synge og danse med øynene lukket og rolige smil om munnen, får vi en anelse om hvor avgjørende denne hjelpen er for dem.

 

Med disse Indiaturene besøker vi slummen og de prostituertes strøk for å se hvor disse barna kommer fra. Vi besøker dem i leiligheten de først kommer til for å venne seg til sitt nye liv, og vi følger med dem i bønn og besøk på ungdomshjemmene i tiden der de tar store avgjørelser for sin egen fremtid. Det gir oss i Hearts Of Mercy håp, mening og oppmuntring til å fortsette arbeidet.

Takk for at dere er med oss!

Sammen gjør vi en livsviktig innsats for disse barna og ungdommene!

Dag 4 og 5, mandag og tirsdag, India februar 2016

Fysisk arbeid! I to dager har vi kjørt ut til Parantwadi, et landområde utenfor Pune, som i denne stund blir klargjort for innflytting for noen av ungdommene som nå bor i Talaegon. God Shephard Homes er avhengig av både økonomisk og praktisk hjelp. Vi kjøpte spraymaling og forvandlet gamle senger fra det forrige hjemmet i Nasiq, til fargesprakende møbler som passer til de flotte og livsglade ungdommene som skal sove i dem.

Den første dagen ble brukt til å organisere lageret sengene sto på, og kjøre skytteltrafikk til de lokale butikkene for å kjøpe mer spraymaling. Arbeidet gikk sakte, og vi var litt motløse på starten av den andre dagen, overbevist om at vi ikke klarte å bli ferdige med det antall senger som var målet. Men så skjedde det noe. Alle fikk opp øynene for at vi kunne klare å få det til, og de som hadde observert oss litt i smug, startet å ta i et tak. Vaktmesteren bar senger, sønnen hans begynte å spraye. Sjåførene merket iveren, og jommen meg ble de med på laget også! Så da sola var på vei ned bak fjellene i dette grønne paradiset, kunne jeg gjennom kamera se lokale hjelpere, sjåfører og lederen i God Shepherds Homes synge og male av full kraft sammen med ”didiene” (tantene) fra Norge. Noen ganger skulle jeg ønske det fulgte med lukt og lyd på bildene. Denne miksen av maling og dyremøkk, gress og chai (te) – sammen med lyden av sang og latter fra mennesker fra forskjellige samfunnslag og verdensdeler, gjorde meg sikker på at dette stedet er velsignet og vil gjøre store ting for ungdommene som skal bo her. -Torild-

 

På morgenen tirsdag gikk turen til Dr Ruby i Red light district. Hun driver et dagsenter for barna til de prostituerte. Vi hadde en prat med Dr Ruby først og fikk høre om hvordan de har det. Etterpå fikk vi være sammen med barna. Det er jo alltid en glede å være sammen med dem. Barna er veldig tillitsfulle og vil sitte på fanget og ha nærhet. Det var mange kjente fjes, og det er godt å se dem igjen. Avskjeden er alltid vond, vi vet jo at de vokser opp under vanskelige forhold.
Vi gikk også på en runde rundt i Red light district og hilste på de som jobber der. Det ble stor gjensynsglede da vi møtte Koili, og vi ble alle invitert opp på rommet hennes. Henne traff vi første gang i 2009. Dette har vært en dag på godt og vondt. -Linda og Gunn-

 

Dagens sitat fra Dr Ruby; "this is the only country you will be punished by doing right.
If you follow the law, you come in deep trouble."

Dag 3 -Kirken og Pune-children.

I dag har vi vært i Manno og Binu sin kirke.
Mona forteller fra sin opplevelse av Arrows International sin dans;
"Jeg ble helt tatt på senga! Hadde ikke forestilt meg dette. De var fantastiske! Både som dansere og danseteknikken, og hvordan de fikk frem budskapet og utstrålingen. Det tok meg tilbake til da jeg drev med dans og drama, og følelsene tok overhånd og grep meg langt i hjerterota, -på den måten BARE dans kan gjøre. Et universelt språk som Gud har gitt oss og som berører oss  på en helt spesiell måte. Føler meg så velsignet og takknemlig for DAGENS STORE OVERRASKELSE.

 

 

Også i år er vi to frisører med, Britt og Gry. Det er med stor glede vi tar med oss sakser, kammer, klyper og diverse hårstash, ned til jentene våre på Pune Children. De syns det er mye mer stas og bli klippet av oss som har egne salonger, enn ”tantene” på barnehjemmet. De elsker å få slettet håret, og også i år fikk noen fine fletter. Neste årstime er allerede booket. Stor stas for oss begge to å ha fått faste ”kunder” på andre siden av jorda!!!