Viktige tanker!

"De fattige har behov for mer enn gaver.

De har behov for at det er behov for dem!"

"Ofte er det slik med de fattigste at man ikke makter helt og fullt å fjerne problemene deres,

men ved å være sammen med dem, ved å være på deres side, så blir det lille en gjør for dem,

likevel av stor betydning!"

Skrevet av Bror Geoff- en misjonær. Dette synes vi var så betegnende for hvorfor vi dra til India for å møte menneskene ansikt til ansikt.

Vi har startet på 2011 og gleder oss til hva Hearts of Mercy kan være med på i dette året. Bli med å støtt oss i kampen mot fattigdom og nød.

Avslutter med et annet viktig og sant sitat av Woodrow Wilson:

"Velgjørenhet består ikke i at noen som er velstående, synes synd på og hjelper dem som ikke er det.

Velgjørenhet består i en samfølelse som plasserer deg selv på nøyaktig samme nivå som medmennesket som lider!"

Tanker fra Lise og Mona

Vel hjemme!!!

Vi er kommet vel hjem og sitter med menge sterke inntrykk og opplevelser vi prøver å dele med venner og kjente! Det er ikke så lett-hva skal vi dra frem det er så mye å fortelle. Alle sitter igjen med hver sine historier og opplevelser som satte spor akkurat hos den personen og vi skulle gjene fortelle alt!

Vi bor alle som grever og fyrster- var det første jeg tenkte da jeg tok mine steg inn i en ganske vanlig gang i huset vårt! Sette pris på det vi har er i allefall noe en gjør når du kommer hjem etter dager i slum og elendighet. For meg er det viktig å stadig ta frem bilder og hendelser jeg sitter med slik at jeg forsetter å sette pris på det jeg har og kanksje gjør noen andre prioriteringer i hverdagen en gang i blandt. Hva er viktigst?! Huset, pengene, alt det fine vi har eller skal vi bruke litt mer tid på det som varer og gir ekte og varig glede-kjærlighet og omsorg for hverandre!!!

Ta deg litt ekstra tid til noen denne uka- på noen du tenker spesielt på eller du savner å være mer sammen med:) Vi er skapt til å leve sammen på denne jorda og gi av oss selv på den ene eller andre måten og er vi så heldig at vi er blidt født i et av verdens rikeste land skal vi forvalte noe av den rikdommen også. I form av omsorg og støtte til dem som trenger oss.

Det føles godt å hjelpe uansett og spesielt godt når man kun ser smilende, glade og evig takknemlig barneansikter !!

Vær med å nå målene våre i Hearts of Mercy- gi fast støtte slik at vi kan gi prosjektene våre en solid grunn å bygge videre på. Lette byrdene om neste måneds utgifter og bekymring for om de i hele tatt kan drive videre og støtte utviklingen slik at flere barn blir reddet ut av elendigheten.

Hearts of Mercy jobber iherdig videre og har fått flere henvendelser angående arbeidet vårt- det setter vi stor pris på. Nå jobbes det med brosjyre og hjemmeside nå som vi har fått logo på plass. Den er vi stolte av og fornøyd med- et resultat av dyktige folk i Pune!

Interessert i å bidra med praktisk hjelp eller du sitter på noen tanker om vårt arbeid er vi glade for innspill- mail eller ring oss!

Fortell noen at de er spesielle og unike idag! Jeg garanterer de vil sette pris på det:)

Mona

Freddy og Daisy møtte oss i dag tidlig klokken 11. Vi stod klare og godt utrustet med x antall vannflasker for å møte varmen en hel dag i slummen. Vi har i dag vært i to ulike slummer der ekteparet driver utstrakt arbeid. På vei inn i den første, traff vi en stolt bestemor bærende på en liten baby på ca en måned. Hun var stolt av den lille gutten og ønsket veldig at vi tok bilder av han. Vi spurte hva gutten het, men han hadde foreløpig ikke fått noe navn. Patty og Lise kikket på hverandre og sa i kor "he`s name is Joseph!". Moren som satt i bakgrunn lyste opp og nikket bekreftende Joseph og sa "thank you". Før vi gikk hadde barnet blitt velsignet og fått navn, for et privilegium å oppleve dette.

Det var sterkt å komme tilbake til førskolen for både oss som var der i ifjor, og for Mona og Anne Kari. Barna var godt i gang med dagens førskoleprogram. Her lærer de å lese og skrive, får en dusj og rene klær og varmt måltid før dagen er over. For de fleste av barna er dette dagens eneste måltid. Vi fikk delta i noe av opplegget deres, og bidro også med lek og sang.

Utenfor førskolen satt en medtatt og veldig syk mann. Han viste oss en legerapport og fortalte oss at han store plager i magen. Han ønsket forbønn for problemene sine, og hadde kun for en måned siden vært sterk og frisk . Han viste seg å være en god venn av Freddy med et stort hjerte for de andre i slummen. Mannen trang nærmere undersøkelse og legehjelp, men hadde ikke økonomiske midler til dette. Vi bestemte oss for å gi mannen hjelp og Freddy ville ta han med til sykehuset så fort som mulig. Vi delte på utgiftene som kostet oss 600 rupie hver ( 77 kr ). Tenk så lite som kan ha så stor betydning!

Min bønn er ikke at dere skal ta dem vekk fra denne verden, men at dere skal beskytte dem fra det onde. Joh.17:15.

Etter en kort lunch bar det videre til neste slumområde. Et av Freddy og Daisy`s første barnehjemsbarn for 12 år siden, driver nå en kirke her. Store og små hadde samlet seg til en ekstra gudstjenste fordi vi kom på besøk. En medhjelper hadde et morsomt dukketeater og barna satt som tente lys. Vi fikk dele noen bibelvers om Guds fred og beskyttelse i en vanskelig verden. May Linda holdt en flott andakt over temaet " Guds familie". Igjen ble xylofonen vår en stor velsignelse da vi sang " you are so special and God cares about you". Vi skjønte at denne sangen med xylofonen betydde utrolig mye for de og vi bestemte oss for å gi den til kirken som gave.

Det var vanskelig å holde tårene tilbake da vi fikk møte mange av de vi traff på sist. Spesielt morsomt var det å se igjen det unge paret som ifjor ønsket en velsignelse for sitt ufødte barn. De to blide foreldre viste frem et velskapt sjarmtroll og vi ble til og med bedt i barnets første bursdagselskap 21 desember!

Svette, takknemlige og fulle av inntrykk gikk vi ut slummen med lyden av xylofonen som de allerede øvde flittig på. Vemodig å tenke på at vi i morgen skal reise fra alle disse skjønne menneskene!

Neste blogg blir fra norsk jord, takk til alle som har fulgt oss på denne meningsfulle turen!

Chennai (Madras)-et festmåltid!

Det slo mot oss en utrolig varme og fuktighet når vi steg ut av flyet på Chennai flyplass. Vi trodde det var varmt i Pune vi, men det var å underdrive i forhold til her iallefall!

Ekstra koselig var det å komme hit siden vår venn gjennom snart 20 år- Patty Bauman- tok oss imot på flyplassen. Hun har jo vært vår mentor og er en viktig relasjon i arbeidet vårt for Hearts of Mercy.

Det var med stor forventning vi dro med Freddy og Daisy (lederne for arbeidet her) ut til deres barnehjem. Det er et år siden vi sist møtte dem og barna , og mye har skjedd.

Det ble et hjertlig gjennsyn!

Så godt det var å se igjen søskenparet som grep oss med sin grufulle historie ifjor. De ble reddet ut fra slummen i Chennai. Mor var borte hele dagen og barna var overlatt til seg selv uten mat og drikke. For å overleve måtte de spise jord og avføring fra gulvet der de var innestengt. De er nå 6 og 8 år og klarer seg veldig godt. Vi kunne tydelig se at de trivdes sammen med de andre barna og nøt maten de ble servert. Stor stas med Kentucky Fried Chicken og pepsi! Vi ønsket å gi dem en festkveld der vi spiste, sang og hadde tid til å kose oss. Ekstra stas ble når vi dro fram godteriene fra Norge. Nonstop og karameller falt i smak!

For noen nydelige barn og for en fantastisk stab.

Imorgen reiser vi inn i slummen. Her er varmen intens og vi skal være ute hele dagen- send noen bønner om at det skal være overkommelig for oss nordboere!!!!!!!!!

Blandt kobraer og krabber!

En drøy time fra Pune sentrum ligger Malavli. I denne frodige landsbyen har Good Shepard Homes (GSH) et lite hjem for 13 unge jenter. Hjemmet ligger idyllisk til ved foten av et fjell, noe som gir både muligheter og utfordringer. I regntida som nå akkurat er over, lekker store deler av taket og marken rundt huset blir oversvømt av vann. Da dukker det også opp krabber av hull i bakken som de fanger og spiser. Et artig og uvanlig syn! Området rundt gir gode muligheter for dyrking av egen mat, men trenger et solid gjerde for å holde bøfler og andre dyr ute. En annen utfordring for dem er alle insekter, kobraslanger og andre reptiler som stadig stikker innom. Dette gjør det vanskelig for barna å leke trygt. Husverten fortalte at de hadde hatt besøk av en kobraslange på tirsdag, men at den stakk etterhvert.....vi fikk lettere panikk av denne informsjonen som hun gav oss i en bisetning!

De 4 fosterhjemma i Talagon:

Husker dere sist at vi fortalte om en ny eiendom som var blitt gitt av en forretningsmann?!

Planene var å starte bygging av 17 hjem, skole og andre bygg her i mai, men klargjøringspapirer og økonomi har latt seg vente på. Nå kunne Binu forøvrig fortelle at en annen forretningsmann har meldt sin interesse og er villig til å betale hele summen for hva dette vil koste- ca. 7 mill nok. Fantastisk! Betingelsen han satte var at de måndelige innteketer til utgifter av driften til dette prosjektet må først være på plass. Ny start dato for bygging er 5. november og de trenger fortsatt flere faste givere. Hjemmene her i Talagon er leid og om ikke altfor lenge går leiekontrakten ut og det skal benyttes til annen drift. Gleden ble derfor stor når vi kunne fortelle dem at vi i Hearts kan være med å støtte dem fast med 2000 nok per måned og at vi kunne overrekke dem en engangssum på 12 000 kr. Takk til alle der hjemme som har vært med på å bidra.

Det var et blidt gjensyn med barna i fosterhjemmene den kvelden. Vi delte ut norsk sjokolade, sang og skøyet sammen........guri, guri, guri, ram sam sam! Barna hadde laget fine kort til oss. For noen herlige hjem, det er et stort ønske for både dem og oss at vi neste gang må tilbringe litt mere tid sammen! Vi føler oss priviligert over å kjenne disse menneskene.

Hviledagen

Idag har vi hatt en litt mer avslappende dag i varmen. Det har gått i ett siden vi reiste fra Norge onsdag kveld og med mange sterke inntrykk og lite søvn, gjorde dette godt for kropp og sjel. Anne Kari og Sylvia har blitt pleiet og knadd på av spa personell her på hotellet mens vi i Hearts styret var å besøkte Twinkel og Imsula i nabobyen Lonawala. Pussig hvordan veiene våre møttes; de var faktisk på farta til Ålesund da vi traff dem i oktober ifjor for å gå på bibelskole der. Mens de var i Norge tok de turen til oss i Skien for å underholde på Indiakvelden vi hadde i våres og vi ble straks glad dem. Godt å se hvordan alt har lagt seg til rette for dem når de nå har startet sin egen kreative bibelskole gjennom Ungdom i Oppdrag organisasjonen i Lonawla.

Husker dere "Slumdog Millionaire"? Der er det en scene hvor moren til hovedpersonen blir drept i et voldsomt gate opprør. Dette opprøret gjaldt en konflikt mellom muslimer og hinduer angående opphavsretten til et hellig sted. Denne spente situasjonen har pågått i flere tiår og myndighetene her i India har vegret seg for å ta et standpunkt i denne saken.

Så kom sjokket!!! Idag når vi møtte Twinkel og Imsula fortalte de oss at det har vært nærmest unntaktilstand i India de siste to ukene angående denne pågående konflikten. Myndighetene bestemte seg for å ta et oppgjør med dette og la an en sak i høysterett hvor tre dommere skulle avgjøre en gang for alle hvem som er den rettmessig eier av den hellige plass. Dette har media tydeligvis tonet kraftig ned og kanksje heller ikke forstått alvoret i hvordan utfallet kunne påvirke India. Vi var i alle fall ikke klar over dette og takk Gud for det! Tirsdag for halvannen uke siden skulle avgjørelsen bli tatt og gatene, skolene, jobbene og flyplassen ble folketomme og stengt. Alle ventet i spenning på dommen - ville det bli total kaos og et oppgjør mellom disse gruppene av en annen verden- det værste i sitt slag i India? Det ville i så fall koste mange liv.

Saken tok uant retning. Den førtse dommer stemte til fordel for muslimene og den andre stemte for en deling av rettighetene- et dristig valg i så måte fordi begge parter var villig til kjempe for hva det var verdt og beholde eneretten. Den tredje dommeren satt derfor med hele vektskåla i sine hender! Han gjorde et totalt uforventet, men klokt og modig valg; stemte som dommer nr. 2. ,og det har utrolig nok blitt godtatt. Og India ble spart for blodbadet!

For en gangs skyld er vi glad for naivitet og lav media dekning. Vi hadde nok ikke sittet her og skrivd denne bloggen om vi eller våre nærmeste hadde forstått alvoret.!

CARPE DIEM !

Barnehjems besøk og litt mer....

En ny spennende dag med sterke inntrykk. Vi tilbrakte dagen med Punes svar på Moder Theresa -Dr.Edwards. Hun er en nydelige dame som vi verdsetter høyt og gleden var derfor stor når vi møttes.

Vi stabla oss inn så godt vi kunne i bilen vi var med å betale på sist vi var her og dro ut til Santvana- barnehjemmet hun driver. 38 blide og forventningsfulle ansikter møtte oss og mange av dem kjente vi igjen. Det er kommet 6 nye gutter til barnhjemmet siden sist, alle med hver sin tragiske historie. En av guttene kalte Dr.Edwards sin mirakelgutt. Radesj er 6 år og kom fra Mumbay for 3mnd. siden. Da veide han kun 9kg. og var veldig svak og syk. På disse tre månedene har han hatt en mirakuløs framgang- fra å bli trillet rundt i en vogn fordi han var for svak til å gå selv, veier han nå 13kg.,går selv og er klar for skolegang. Takket være Santvana blir han sterkere for hver dag. Det nytter!

Et kalender bilde fra Norge med et bibelvers under fanget vår oppmerksomhet:

"Jeg vet at du makter alt; ingenting er umulig

for deg av det du har satt deg fore" Job 42:2

I den nye fløyen som vi donerte penger til sist, fikk vi et fint møte med alle ungene som underholdt og sang for oss. Med hjelp fra dere der hjemme kunne vi overrekke Santvana 10.000 kr. og vi skulle overbringe en STOOOOR takk til alle som har bidratt. Foruten til de måndlige utgiftene trenger de tepper og varme klær til vintersesongen som starter snart. Vi avsluttet med å synge for dem en sang vi synger mye i åpen barnehage. Det er viktig å fortelle dem hvor unike og spesielle hver og en av dem er.

"You are so precious and God cares about you,

no one else is just like you in this big world"

Red light area:

Som tidligere gynekolog og fødselslege har Dr. Edwards hjulpet mange prostituerte og gjennom 20 år fikk hun et stort hjerte for disse utstøtte kvinenne. Dette har resultert i et utsrakt hjelpearbeid i horestrøket. Vi fikk være med henne idag på besøk og fikk møte noen av dem som jobber for henne her. Disse er tidligere prostituerte, men bor fortsatt i området hvor det er over 3000 kvinner og menn som livnærer seg på denne måten.

Fokuset i arbeidet her er nå å lære dem nye og ulike måter å livnære seg på, som for eksempel: blomsterbinding, lage smykker og henna maling. Dette er kjempeviktig arbeid for gi dem en mestringsfølelse og tro på at fremtida kan gi dem andre muligheter.

Det betydde mye at vi dro inn i dette området som få eller ingen andre hjelpearbeidere vil komme. For Hearts of Mercy er det viktig å vise dem at de er likeverdige mennesker.

La dette bli en påminnelse til oss at i Guds øyne har vi alle lik verdi!