Dag 2

Punjabier, landevei og barnehjemmet Nasik

Dagen startet med at eieren av punjabi butikken, kom til hotellet vårt med de ferdig sydde draktene. Det ble en kombinasjon av forkost med punjabiprøving, før vi var klare til å reise fra hotellet.

Vårt oppdrag var å møte barna på barnehjemmet Good Sepherds Home i Nasik.

Kjøreturen til barnehjemmet startet kl. 9.30, med første stopp etter 2,5 time. Skjønt mange underlige tuteregler, blinking med lys og merkelige forbipaseringer , var vi enige om at vi fikk sett mye av livet i India via bilruta. I løpet av de neste 3 timene passerte vi den hellige Ganges eleven, hvor både vasking av klær og likbrenning/begravelse fant sted. Et yrende liv, fin natur ( faktisk så vi mange jordbæråkere) og en sjåfør som fortalte oss mye om de hellige gudene og templene i området, førte oss til Nasik som vår vårt mål for dagen.

Etter en enkel lunsj, var vi klare for å møte barna på barnehjemmet. Huset barna bodde i ble bygd for 3 år siden, og de hadde pyntet med ballonger og en velkommen plakat for anledningen. For første gang fikk vi se for oss selv alle køyesengene, madrassene og lakenene som ble kjøpt inn for penger som ble gitt på turen i 2009 med ungdommene i nenset. Videre var både speil og vinduer på plass etter støtte gjennom Hearts det siste året. Barna sang for oss og to sterke historier ble delt med oss.

Sujababa ble som 7 åring sammen med sine to søsken tatt inn på barnehjemmet i Good Shephard Home in Nasik. Hennes lillebror var kun et spedbarn, som de måtte mate med skje i to år på grunn av underernæring. Sujbaba fortalte sin hjerteskjærenbde historie om sin prostituerte mor da de bodde på gata.Dette var så vanskelig for henne å gjenfortelle, men vi fikk med oss at hun nå prøvde alt hun kunne å tilgi sin mor for det hun gjorde mot sine barn. Senere snakket vi med en av lederne for Good Shepard's Home og hun kunne supplere med at moren hadde overlatt dem til en"horrible man".

Vi fikk også et sterkt møte med Radji på 8 år som fortalte oss hvordan han hadde hatt det. Som 2-3 åring ble han overlatt til seg selv med mange plikter som skulle utføres før mor kom hjem. Dersom han ikke gjort husarbeidet slik mor ønsket ventet det straff. Han fortalte og viste oss sine arr etter mors mishandling av ham. Hun varmet opp en skje over åpne flammer og brant merker på kroppen hans.

Møtene gjorde sterkt inntrykk på oss, men var likevel fylt av håp og kjærlighet, fordi barna i dag har det godt og har kommet til en trygg og stor familie. Vi fikk høre barnas drømmer og håp for fremtiden. Vi sang, lekte sammen og spiste et godt måltid. Håndavtrykk med maling på vesker som er gitt av åpen barnehage fikk fram budskapet om at hver enkelt menneske er unikt for Gud- Ingen er akkuratt som deg!

Endelig er dagen her som vi har lengtet etter.......VI ER I INDIA.

Nå har vi hatt vår første dag i India! Vi er egentlig ganske slitne og trøtte etter et døgn på reise og veldig lite søvn, men India er så full av opplevelser at vi holder ut.

Den største begivenheten i dag har vært punjabi shopping. Det er noe vi alltid gjør den første dagen i India. Punjabi er Indisk drakt som blir brukt både til hverdag og fest, bare avhengig av materialet og pynten på plagget. Vi bruker alltid å gå med punjabi når vi besøker barnehjem, og vi trives så godt å gå med det at vi bruker dem så ofte vi kan. Så i morgen kl. 08.00 er vi lovet at alle punjabiene våre skal være fredig sydd, og levert til hotellet. May Linda er i India for 4 gang, og hadde bestemt seg for at det holdt med de 8 punjabiene hun hadde. Hun skulle derfor ikke handle noen denne gangen.......men fristelsen ble for stor :) I alt handlet vi 6 damene 2-3 punjabier hver og alle er lovet ferdige i morgen. Vi lar oss imponere.

Vi i Hearts of Mercy har hatt møte med dr.Edwards i dag. Hun driver barnehjemmet Santvana og et utstrakt arbeid blandt utsatte gatebarn og unge gutter og jenter her i Pune. Vi fikk gode rapporter fra arbeidet hennes og gleder oss til å besøke barnehjemmet på onsdag.

I morgen reiser vi til Nasik. Det er en by som ligger 5 timer fra Pune. Der skal vi besøke et barnehjem. Barnehjemmet har ved flere anledninger fått penger fra Hearts of Mercy til ting de har trengt, bl.a senger. Vi har aldri besøkt Nasik før, siden det er et stykke unna Pune, så vi gleder oss veldig til å komme dit nå.

Følg med å se hva India gjør med oss.

India oktober 2011

Nå er vi snart klare for India igjen!

Om 5 dager sitter vi 6 jenter på flyet på vei til India. Vi skal til Nasik, Pune og Chennai, og se hvordan det går med arbeidet som vi er en del av på barnehjemmene og i slummen.

Vi forlater mann og barn og den norske høsten til fordel for varmt klima, varme mennesker og hekiske dager. Vi vil også denne gangen blogge mens vi er på reise. Så til alle som er med å støtter vårt arbeid kan dere se hva pengene går til. Vi gleder oss masse til å dele ut livsviktige gaver fra Norge. Foruten dere som gir fast i månden har vi mottatt en del pengegaver for å dele ut på denne turen. Så følg med og se hva som skjer på reisa.

Vi reiser fredag 7.oktober til Pune, mens vi er der tar vi en tur til Nasik og barnehjemmet der. På torsdag den 13 reiser vi til Chennai og er hjemme i Norge igjen den 16. oktober.

Følg med!

En 16 åring med et stort hjerte

Lørdag den 25.juni får jeg en trivelig telefon fra Svein Robin Gunnestad på 16 år. Han forteller ivrig at han dagen før hadde han med god hjelp fra tante Lise, stått på Herkules å solgt kaker til inntekt for Hearts of Mercy. Jeg ble helt rørt over denne innsatsen. Svein Robin overrekte meg kr. 4200 mandag formiddag, penger som går direkte til barnehjemmene i India vi er med å støtte.

Når en årslønn for en vanlig arbeider i India er på mellom 10 til 12 000 kr, så kan vi skjønne hvor langt 4200 kr. rekker. Vi i Hearts vil bare takke på det varmeste for Svein Robins store hjerte og ønske om å bidra for de trengede i verden, vi takker også tante Lise for god hjelp og Kakeringen i Vinje for donering av kaker. Dette er et eksempel på at alle kan gjøre noe!

Guds velsignelser ønsker vi dere alle! Lise for Hearts of Mercy

Nyhetsoppdatering !

Vårt første driftsår er forbi, januar måned kunne vi feire

1 års jubileum. Det er med takknemlighet vi kan se tilbake på året som har gått.

Våre møter med India har satt hjertene våre i brann for å hjelpe de hjelpeløse. Vi har nå opparbeidet god kontakt med prosjektene vi støtter og får jevnlige tilbakemeldinger via mail fra våre samarbeidspartnere.

På årsmøte i mars ,med vår regnskapsfører Gunnbjørg Kvifte Winther, kunne vi slå fast at den totale sum overført til våre prosjekter hadde nådd
kr. 60 000 i 2010.

Dette er bidrag fra bl.a faste månedlige givere og engangsgaver. Vi har også hatt Indiakvelder med utloddning, hvor venner, familie og interesserte har bidratt med betydelige summer til arbeidet vårt.

Vi takker alle for støtten.

Høstfereien d.å. planlegges det å ta med nytt team ned til India.

Du har bidratt til at barn i Pune og Chennai har kunnet gå på skole, fått mat og klær.

Med din hjelp får de nytt håp for fremtiden og muligheter som er fjernt fra ”et liv på gata”

Akutt syk, med magen full av mark ble Maga funnet av Freddy og Daisy ved Rescue and Restore. Mailen kom med et hjertesukk om bønn og behov for medisinsk hjelp. Maga overlevde fordi Du er med å støtter

Hearts of Mercy`s arbeid i India.

Barnehjemmet i Malavli,Pune har fått brønn med rent vann.

-Nasik – barnehjemmet i Pune fikk i 2010 nytt tak og vinduer.

-Over 6000 mennesker i et slumområdet i Chennai får mulighet for medisinsk bistand.

-Slummens førskole får hjelp til drift.

Takket være Ditt bidrag, kan Hearts of Mercy gjøre en forandring.

Se mer om arbeidet vi støtter i Pune: www.gsh.org.in

Vi utfordrer flere til å være med å gi – Hjelp oss å hjelpe!

For kun 250kr. i mnd. gir du et barn mat, klær, skolegang og medisiner

Kontonr: 1503 15 260 32

PÅSKE

For oss kristne er vi inn i en fantastisk høytid- det glade budskap: Jesus døde for oss og sto opp igjen slik at vi kunne få en direkte linje til Guds kjærlighet. Gjennom Jesu fødsel, liv, død og oppstandelse har vi alle fått muligheten til et nært forhold til Gud igjennom Jesus. Vi er alle like verdifulle og frelsen er en gave til oss ikke noe vi gjør oss fortjent til- det er velig viktig å huske på- det gjør kristendommen unik og flott synes jeg. Det er lett å falle for fristelsen å dømme oss selv og andre på grunnlag av hva vi presterer og hvordan vi ser ut. Tenk selv på hvordan vi elsker våre egne barn- elsker vi dem mindre når de er uppdragne og vrange- nei lik Gud har vi betingelsesløs kjærlighet til våre dyrebare. Slik er vi altså elsket av Gud alle sammen- det er godt å tenke på i denne verden som stadig rokker ved hvor verdifulle vi føler oss utifra våre prestasjoner og vår materielle velstand

Vi har snakket mye om de trengende i Heart of Mercy og hvor verdiløse disse føler seg. Vi er kanksje ikke så forskjellig fra disse menneskene ?Det paradoksale er at vårt problem ikke er fattigdom, men materialisme- og bakdelen ved begge tilfeller er det samme: Ensomhet- verdiløshet og lite håp for fremtida! Dette er et tankekors synes jeg.

La oss ta vare på hverandre gjennom å fokusere på hva vi betyr og hvor verdifulle vi er bare simpelthen fordi vi er skapt i Guds bilde og vi trenger ingen ting annet for å føle oss verdifulle enn Hans kjærlighet - en evig billett til Guds paradis. Vi har god grunn til feire så

GOD PÅSKE !

Tanker fra påskefjellet
Mona

Når katastrofen inntreffer.

En kan undre seg og gruble over spørsmålet om hvorfor Gud ikke griper inn og redder mennesker som er utsatt for nød og katastrofer. Hvor er Gud når jordskjelv knuser hus, tsunamier kommer med styrke som maltrakterer byer og natur til det ugjennkjennelige.

I slike situasjoner finnes det nok desverre flere spørsmål enn svar og den mest utdannede teolog vil ha problemer med å forklare og forsvare disse hendelsene. Er det Guds straff over oss syndige mennesker? Har Vår Herre rett og slett forlatt oss? Hvordan kan en allmektig Gud tillate at hans eget skaperverk utrydder uskyldige mennesker?

Krig, terror og menneskeskapt ondskap kan vi delvis legge forklaring på at menneskeheten ble gitt fri vilje til å styre over godt og ondt. Vi tenker at Gud har gjort oss ansvarlige for selv å gjøre kloke og produktive valg.

Men hvilke valg har vi når skjebnen og livet snur vrangsiden til, hvilke valg har en mor som brått har mistet sitt dyrebare barn i ulykke eller naturkatastrofe.

Vi har problemer med å finne mening med alle lidelsene vi mennesker blir utsatt for. Det er ingen mening med ubegripelig sorg og nød, jeg klarer ikke å se at Gud har til hensikt å skape katastrofer som kan forklares på et høyere plan. Men jeg har tro på en omsorgsfull Gud, en Gud som lider med oss. En Gud som sender mennesker, tanker og handlinger for å komme oss til undsettning og hjelpe oss gjennom de prøvelsene livet har gitt oss.

Gjennom mennesker tror jeg Gud har sitt virke, ved et utrettelig hjelpemannskap som leter gjennom ruiner for å finne overlevende. Gjennom modige menn som setter livet på spill for å stoppe atomreaktorers dødelige stråler.

På våre reiser i India har vi vært så heldige og truffet mennesker som har satt sitt eget liv på vent. Det er mennesker som uredde har gått inn i livsfarlige slumområder hvor vold og lemlesting er dagligdags, mennesker jeg har lært å kjenne og beundre. De har en drivkraft som er nærmest uendelig, et gudegitt kall for å beskytte de forsvarløse og svake.

Pia