Torsdag 10.okt.

Flyet til Pune gikk allerede i 11.tida så og vi ankom hotellet i Chennai rundt kl.14.30

Etter en lett lunsj møtte vi Freddy og Daisy som tok oss med ut til folkene som mistet hjemmene sine før sommeren, da deler av slummen de bodde i ble revet på 24.timer av myndighetene.

Alle de 300 familiene hadde blitt plassert langt på utsiden av byen i noen blokker som totalt rommet 10 000 små leiligheter. Det virket tilsynelatende som en oppgradering å flytte fra hus av bambus og plast til disse leilighetene av mur, men den gang ei!

Utfordringene har blitt større enn noen sinne. Tvangsflyttingen har medført at mange har mistet jobben sin fordi det er alt for langt å komme seg inn til byen de før bodde i.

Disse leilighetene har myndighetene overtatt etter et feilslått prosjekt som ikke ble ferdig, derfor har alle toalett men vannet ble aldri lagt inn!

Det vil si at det ikke er vann og ikke er jobb og mat blir det derfor lite av!!!!!!!!!!!!!

Dette var jo en gavepakke !!!!!!!!!!

RENT VANN

Freddy og Daisy har stor nød i sine hjerter for disse menneskene og ønsker å få i gang et vannprosjekt for ved å starte med å gi 100 familier rent vann!

Det vannet de i dag har å bruke er svært dårlig og mange er nå syke. Hearts of Mercy ønsker derfor å være med å støtte rent vann til disse familiene.

Det koster ca. kr.300 om dagen for at 100 familier skal få rent vann! 100 kr . i mnd. vil da gi vann til en familie! Blir du utfordret på dette ring : 98427863 eller mail oss på post@heratsofmercy.no  og vi sørger for at pengene dine kommer frem!

Ingen kan gjøre alt , men alle kan gjøre noe!!!!!

Bildene du ser er fra en av disse leilighetene, over 30 stykker var sammen med oss den kvelden- vi fikk oppleve både nøden og hjelpen gjennom arbeidet Freddy og Daisy gjør.

Onsdag 9.okt.

Dagen startet med et hjemmebesøk i slummen utenfor Pune. Familien vi besøkte har kjent Binu og Manno i mange år.

Dette var hus laget  av bambus og presenninger. Noen hadde bølgeblekk til vegger og papp var lagt under presenningen for å stive opp taket slik at regnet ikke skulle komme så lett inn.

” Når vi gikk mot hytta vi skulle inn i virket det helt ulevelig, men da jeg satt meg ned og så meg omkring var det faktisk koselig der inne. Det var laget hyller til å ha ting på, senger snekret av plank (uten madrass) med tepper over og et velorganisert kokehjørne der frua i huset satt på jordgulvet og laget mat. Det virket så stolte over at vi kom inn til dem og de ville gjerne servere oss av det lille de hadde. Dette er jo slik 50% av befolkingen lever”( Magne)

Taleagon

Reisen gikk videre til Good Shepherd Homes i Talagon. Der ble vi møtt av 30 herlige ungdommer som danset og sang for oss. Barna går fra 7.klasse til universitet og det er fantastisk å høre om trivselen på skolen og ønskene for framtiden.

Selv når barna er 18 år og Good Shepherd Homes ikke behøver å ha noe ansvar for de, blir de fulgt opp og hjulpet med skolegang så langt de klarer å få støtte til barna.

Som vanlig føler vi at dagen går for fort og vi må si ha det til skjønne vennene våre. ” Vi savner dere med en gang dere har dratt” kommer det fra ei 17 år gammel jente.

Da er det godt å kunne fortelle at det bare en fire måneder til vi kommer på besøk igjen.

Promo Time

Denne dagen var vi så heldige å ha en fotograf fra UIO basen i Lonavla med oss.

Det ble tatt video og bilder til nye promo dvd for Hearts of Mercy- spennende!

Dagen ble avsluttet med middag og mange gode samtaler med Binu og Manno.

Våre ektemenn har virkelig fått kjenne på kroppen den godheten og varmen som alle våre samarbeidspartnere i Pune viser.

Da går reisen videre i morgen til Chennai……….

Tirsdag 8.0kt.

I dag har det vært skikkelig varmt og etter en dag mye ute var det godt å ta seg en dusj på hotellet. Møtet med horestrøket er en annerledes og ekstrem virklighet. I et ubrukt bordell eller nærmere sagt et knøttlite rom med tilhørende  kontor, driver Dr.Rubi sitt arbeid med de prostituertes barn. Hver dag kl.11.30 kommer de som vil av barna for litt undervisning og et måltid. Kanskje det eneste den dagen!!

Arbeidet hun står i her er vanskelig og til tider farlig. Mens vi sitter tilsynelatende trygt inne i dette bordellet, pågår en høylytt krangling rett på utsiden.  Vi ønsker å støtte arbeidet her og kunne ved hjelp av deres bidrag der hjemme overrekke Dr. Rubi 5000,- NOK- som sikrer nok mat for resten av året . Hun har få som støtter dette arbeidet derfor er det så viktig for oss å gi når vi kan!

Kan vi øke vår støtte inn til Hearts o Mercy ved hjelp av dere- vil vi kunne gi henne et fast måndelig beløp, og dermed sikre en bedre kost for de barna som kommer og hjelpe Dr. Rubi å finne en større plass slik at hun kan gi et bedre tilbud for flere.

For en dag-for ei dame!

”En anderledes ferie"

Thomas tok seg en tur for å kjøpe litt cola og snacks mens vi andre gikk for å ta en dusj. Turen tok litt lengre enn vi trodde av en naturlig årsak: På veien traff han flere fattige som ba om penger, men da en dame med to barn spurte om mat til seg og barna klarte Thomas kjøpmanns hjerte ikke å si nei. 

Med et barna i sin hånd blei de med han inn i en butikk der han kjøpte ris, melk og olje . ”Det er umulig ikke å bli berørt av slike møter”, sier han.” En anderledes ferie, men den beste i mitt liv hittil. Jeg blir aldri den samme igjen.!”

Det er fremdeles mye igjen av turen og nye sterke møter venter!

Søndag 6.Okt.

I dag møtte vi våre nye samarbeidspartnere Twinkle og Imsula som bor i Lonavla.

De tok oss med på en liten sightseeing og hjemme i parets leilighet fikk vi snakket mer om arbeidet som vi skal starte i Nagaland- Nord i India.

Mandag 7.Okt.

I dag hadde vi et sterkt møte med barna på Transission Home her i byen Pune.

”I lys av det jeg har sett av gatebarns tilstand ble jeg dypt grepet over hvor trygge, varme, takknemmelig og velfungerende barna på dette hjemmet var”( Stian)

” Because I am Loved, I can lift my head

I will not forget when you turned my night into day.”

Barna har hatt denne sangen i sine hjerter siden sist gang vi var sammen.

De hadde laget flotte bevegelser til sangen og tårene var ikke til å holde tilbake da de framførte den for oss.

Det er fantastisk at Hearts of Mercy kan være med å gi disse barna håp for framtiden.

Dette er enkelt mennesker som har Guds verdi på livet!

Lørdag 5. Okt.

Etter 5 timers søvn på hotellet startet dagen med lunsjmøte.
Det var stas for oss at mennene våre fikk møte vårt store forbilde Dr. Lalita Edwards.
Hun kunne fortelle om all fremgang barna hennes på barnehjemmet Santvana hadde gjort den siste tiden og om arbeidet blant de prostituerte og barna på jernbanestasjonen.

Turen gikk etter lunsj til barnehjemmet Santvana og vi ble møtt av, for oss damene, gjenkjennelige ansikter. Guttene fikk i oppgave å vise mennene våre rundt på barnehjemmet og det var med stor glede de hadde fått uncles og "Bayas"- som betyr "storebrødre" på besøk.

Mange er HIV smittede og nettopp av denne grunn ble blant annet " Sonaji og Shekar"( bildet av to gutter) forlatt på jernbanestasjonen og på en søppelplass da de var 2-3 år gamle.

En av guttene som fortalte om seg selv sa: "Jeg heter Shaski og går i 6.klasse, min mor heter Lalita og min far er Gud" det kom så naturlig at vi skjønte at han ikke så på seg selv som foreldreløs - Helt Fantastisk!

Intrykkende er mange og vi er så takknemelige for å kunne dele dette med våre ektemenn! - en stor takk til alle barnepassere hjemme i Norge!

....................noen timers søvn venter og en ny innholdsrik dag står foran oss!

Avreise Fredag 4.10

Klokka er 5.16 og vi har ankommet Torp Flyplass. Vi er klare for den lange reisen til India og dette blir en spennende tur der vår respektive ektemenn for første gang skal få erfare det som så dypt har berørt  våre hjerter de siste 4 årene.

Vi er alle klare tross en uheldige hendelse den siste dagen på jobb for Stian. Vær med oss på turen i tanker og bønner.

Mona-Thomas, May Linda-Magen, Lise-Stian

September 2013, et sted i Norge. 

Det ringer i skoleklokka. Elevene slutter å spille fotball og hoppe tau, og stiller seg opp for å møte læreren før de går inn i klasserommet. Barna har nettopp begynt skoleåret, og de nye skoene er fremdeles hvite, hettejakkene er siste mote og hvis man ser på andre siden av skolegården står de nye syklene pent oppstilt. Mange av elevene har blitt kjørt til skolen av foreldrene, selv om de bor rett i nærheten. Læreren kommer, elevene tar på innesko, går inn i klasserommet, setter seg ved pulten og er klare for undervisning. Klassen følger et opplegg på SmartBoard, Internett er kun et tastetrykk unna. Elevene skriver sine notater i en ny skrivebok, eller kanskje en Ipad som skolen har investert i.

September 2013, Nagaland, Nord-India.

Nord i India, mot grensen til Nepal, i en av 31 landsbyer der stammefolket Phomtribe bor, er 200 elever stimlet sammen hver uke i et skolehus bygget opp av bambus. De fleste av barna har reist langt ned fra fjellene for å gå på denne ene skolen. De kan tross den lange skoleveien føle seg heldige som går på skole og ikke må arbeide som bønder fra de er små. Den lokale kirken støtter lønnen til de seks lærerne som strekker seg langt for å gi barna sin kunnskap. Det er ingen digitale tavler. Ingen Ipader. Ingen sykler i skolegården. De har ingen skolegård. Blyanter og skrivesaker har ikke skolen råd til, undervisningen foregår ved repetering av det læreren sier.

Månedslønnen til lærerne er 300 kroner. Skolen forsøker å samle inn 8 kroner fra hver familie per måned, men svært få familier har råd til å betale dette. De har lite, eller ingenting. Det mangler elektrisitet, skolebygningen faller snart fra hverandre, og lærerne lever fra uke til uke på det lille kirken kan samle inn til lønn.

Pastoren i denne landsbyen er far til Imsula Phom som er en nær samarbeidspartner med Hearts of Mercy.  Denne mannen er over 80 år og gjør sitt ytterste for at elevene skal kunne beholde skolen med de få ressursene de kan oppdrive. Imsula og hennes mann Twinkle ( familiebilde under) driver en bibelskole i Pune, og har lenge sett etter en bistandsorganisasjon som kan hjelpe Phomtribe-barna i Nagaland og de fantastiske ildsjelene de har som lærere. Det har ikke vært noen organisert bistandsarbeid i dette området tidligere.  Hearts of Mercy ønsker å ruste opp skolen og gi lønn til lærerne slik at elevene kan få gratis undervisning.

Husker du selv hvordan det var å gå på skolen, hvor mange hjelpemidler vi hadde for å lære det vi trengte for utdannelsen? Kanskje er du selv lærer, eller kjenner noen som er det? De fleste av oss kan huske følelsen det var å åpne en ny skrivebok, føre inn navn med en nyspisset blyant eller legge bokbind på den nye leseboka med flotte farger. De færreste av oss kan sette oss inn i hvordan det er å sitte på en jordgulv og repetere lærerens ord mens bena verker etter dagens lange vandring til skolen. Vi i Hearts of Mercy ønsker å gjøre en liten forskjell for disse 200 elevene i Nagaland, og vi trenger din hjelp! Har du lyst til å bli fast giver, kan du for 300 kroner faktisk lønne en lærer en hel måned. Har du lyst til å gi et enkeltbidrag, kan nettopp din gave bidra til at elevene får skrivesaker, et solid tak over hodet og bedre lokaler enn de har i dag.

Du kan være med og gjøre en forskjell! Er du med?

Kontonummeret vårt er 1503 15 26032 Ønsker du å bli fast giver, send oss en mail på: post@heartsofmercy.no

Styret i Hearts of Mercy drar til India i høstferien for å besøke våre samarbeidspartnere der. En større gruppe reiser til Pune og Chennai vinterferien 2014. Følg med oss her på bloggen så får dere vite mer om hvordan pengene deres utgjør en stor forskjell for hjelpetrengende barn, ungdom og familier i India!