Håp

Vi har alle hørt ordspråket:

Så lenge det er liv er det håp!

Vi kan bruke et slikt ordspråk på ting som faktisk ikke har mye med liv og overlevelse å gjøre - etter å ha vært i India har dette fått en helt ny mening for meg. Det er ikke et ordspråk men en realitet!!! Men om dette håpet ikke etterfølges av for oss selvfølgligheter som vann, mat og husly svinner håpet fort bort og blir til en tragedie!

Er det ikke godt å tenke på at vi kan være en stor del av dette håpet- slik at det ikke svinner bort og at flere barn får muligheten til å leve opp. Det er såre enkelt å bry seg har jeg funnet ut og gjennom Hearts of Mercy kan DU også lett være med å gi disse barna et håp å leve for.

Takk for din støtte: kontonr. 1503.15.26032

Vi er kalt til å være håp for de håpløse i verden.

Mona

Nyheter fra Good Shepherd Homes

Et prosjektene vi støtter er Good Shepherd Homes i Pune. Denne organisasjonen driver utstrakt arbeid blandt gatebarn og hjemløse. Penger vi hadde med på forrige tur ble brukt til

å male alle soverom i 5 "barnehjemshus" i Talegaon og et hus for unge jenter i Malavli (kr.4300)

Barnehjemmet i Nasik fikk nye vinduer, vinduskarmer, speil og vann filter til å rense vannet med (kr.2700) Barna hadde aldri sett hele seg i store speil før. Det betyr mye for dem at de kan få oppleve hvor flotte og unike hver enkelt er. Takk til alle som ga oss denne muligheten til å gi.

Vi er stolte over å kunne fortelle at de tre prosjektene Good Shepherd Homes- Pune,

Santvana -Pune og Rescue and Restore - Chennai, nå blir støttet månedlig av faste givere til Hearts of Mercy. Dere er med på å gi barna mat, skolegang, klær og ikke minst omsorg og trygghet i hverdagen. Vi trenger flere til å gi "disse våre minste" håp for framtiden.

Gud velsigne dere! Lise

Teena

Da Teena ble 12 år drømte hun om å bli doktor. Hun var i midten av søsken flokken og var som indiske jenter flest. Onkelen til Teena hadde en forferdelig spille gjeld så derfor en dag spurte han foreldrene til Teena om han kunne ta med seg Teena på karneval, men i stedet solgte han henne for 1500 kr til en langer for å betale tilbake det han skyldte. Da onkelen kom hjem uten Teena sa han at hun hadde rømt. Etter mange år med seksuell misbruk, ble hun endelig reddet og fant veien hjem igjen. Utslitt og nedbrutt står hun på trappa en sommerdag og banker på. Det ble ikke den hjemkomsten Teena hadde lengtet etter så lenge, hennes eget kjøtt og blod skjøv henne bort av skam og ville ikke ha noe med henne å gjøre! I dag bor Teena i et hjem for ungehjemløse jenter , Project Rescue og har det fint sammen med flere andre jenter kommet fra lignende situasjoner. Håpet for fremtiden, håpet om å bli lege har igjen kommet til overflaten og gjennom slike prosjekter får jentene igjen tro på seg selv og føler en verdighet.

Når Linda og jeg var i Pune, India i mars ifjor fikk vi gleden av å besøke dette hjemmet (Project Rescue)- det satte spor og vi tenker masse på disse unge damene. Det er derfor ekstra hyggelig å vite at vår mentor og samarbeids partner Patty Bauman har startet et viktig arbeid sammen med dem. Hope´s Gate- en liten smykke fabrikk, der jentene lager smykker på bestilling å selger dem til inntekt for seg selv. Patty har akkurat startet dette prosjektet og det kommer til å bli til velsignelse for mange liv!

Dette motiverer oss til å fortsette arbeidet og tenke at det er bare å la fantasien slippe løs! Hver tanke, ide, bønn og krone gjør en forskjell !!

Hilsen Mona

Viktige tanker!

"De fattige har behov for mer enn gaver.

De har behov for at det er behov for dem!"

"Ofte er det slik med de fattigste at man ikke makter helt og fullt å fjerne problemene deres,

men ved å være sammen med dem, ved å være på deres side, så blir det lille en gjør for dem,

likevel av stor betydning!"

Skrevet av Bror Geoff- en misjonær. Dette synes vi var så betegnende for hvorfor vi dra til India for å møte menneskene ansikt til ansikt.

Vi har startet på 2011 og gleder oss til hva Hearts of Mercy kan være med på i dette året. Bli med å støtt oss i kampen mot fattigdom og nød.

Avslutter med et annet viktig og sant sitat av Woodrow Wilson:

"Velgjørenhet består ikke i at noen som er velstående, synes synd på og hjelper dem som ikke er det.

Velgjørenhet består i en samfølelse som plasserer deg selv på nøyaktig samme nivå som medmennesket som lider!"

Tanker fra Lise og Mona

Vel hjemme!!!

Vi er kommet vel hjem og sitter med menge sterke inntrykk og opplevelser vi prøver å dele med venner og kjente! Det er ikke så lett-hva skal vi dra frem det er så mye å fortelle. Alle sitter igjen med hver sine historier og opplevelser som satte spor akkurat hos den personen og vi skulle gjene fortelle alt!

Vi bor alle som grever og fyrster- var det første jeg tenkte da jeg tok mine steg inn i en ganske vanlig gang i huset vårt! Sette pris på det vi har er i allefall noe en gjør når du kommer hjem etter dager i slum og elendighet. For meg er det viktig å stadig ta frem bilder og hendelser jeg sitter med slik at jeg forsetter å sette pris på det jeg har og kanksje gjør noen andre prioriteringer i hverdagen en gang i blandt. Hva er viktigst?! Huset, pengene, alt det fine vi har eller skal vi bruke litt mer tid på det som varer og gir ekte og varig glede-kjærlighet og omsorg for hverandre!!!

Ta deg litt ekstra tid til noen denne uka- på noen du tenker spesielt på eller du savner å være mer sammen med:) Vi er skapt til å leve sammen på denne jorda og gi av oss selv på den ene eller andre måten og er vi så heldig at vi er blidt født i et av verdens rikeste land skal vi forvalte noe av den rikdommen også. I form av omsorg og støtte til dem som trenger oss.

Det føles godt å hjelpe uansett og spesielt godt når man kun ser smilende, glade og evig takknemlig barneansikter !!

Vær med å nå målene våre i Hearts of Mercy- gi fast støtte slik at vi kan gi prosjektene våre en solid grunn å bygge videre på. Lette byrdene om neste måneds utgifter og bekymring for om de i hele tatt kan drive videre og støtte utviklingen slik at flere barn blir reddet ut av elendigheten.

Hearts of Mercy jobber iherdig videre og har fått flere henvendelser angående arbeidet vårt- det setter vi stor pris på. Nå jobbes det med brosjyre og hjemmeside nå som vi har fått logo på plass. Den er vi stolte av og fornøyd med- et resultat av dyktige folk i Pune!

Interessert i å bidra med praktisk hjelp eller du sitter på noen tanker om vårt arbeid er vi glade for innspill- mail eller ring oss!

Fortell noen at de er spesielle og unike idag! Jeg garanterer de vil sette pris på det:)

Mona

Freddy og Daisy møtte oss i dag tidlig klokken 11. Vi stod klare og godt utrustet med x antall vannflasker for å møte varmen en hel dag i slummen. Vi har i dag vært i to ulike slummer der ekteparet driver utstrakt arbeid. På vei inn i den første, traff vi en stolt bestemor bærende på en liten baby på ca en måned. Hun var stolt av den lille gutten og ønsket veldig at vi tok bilder av han. Vi spurte hva gutten het, men han hadde foreløpig ikke fått noe navn. Patty og Lise kikket på hverandre og sa i kor "he`s name is Joseph!". Moren som satt i bakgrunn lyste opp og nikket bekreftende Joseph og sa "thank you". Før vi gikk hadde barnet blitt velsignet og fått navn, for et privilegium å oppleve dette.

Det var sterkt å komme tilbake til førskolen for både oss som var der i ifjor, og for Mona og Anne Kari. Barna var godt i gang med dagens førskoleprogram. Her lærer de å lese og skrive, får en dusj og rene klær og varmt måltid før dagen er over. For de fleste av barna er dette dagens eneste måltid. Vi fikk delta i noe av opplegget deres, og bidro også med lek og sang.

Utenfor førskolen satt en medtatt og veldig syk mann. Han viste oss en legerapport og fortalte oss at han store plager i magen. Han ønsket forbønn for problemene sine, og hadde kun for en måned siden vært sterk og frisk . Han viste seg å være en god venn av Freddy med et stort hjerte for de andre i slummen. Mannen trang nærmere undersøkelse og legehjelp, men hadde ikke økonomiske midler til dette. Vi bestemte oss for å gi mannen hjelp og Freddy ville ta han med til sykehuset så fort som mulig. Vi delte på utgiftene som kostet oss 600 rupie hver ( 77 kr ). Tenk så lite som kan ha så stor betydning!

Min bønn er ikke at dere skal ta dem vekk fra denne verden, men at dere skal beskytte dem fra det onde. Joh.17:15.

Etter en kort lunch bar det videre til neste slumområde. Et av Freddy og Daisy`s første barnehjemsbarn for 12 år siden, driver nå en kirke her. Store og små hadde samlet seg til en ekstra gudstjenste fordi vi kom på besøk. En medhjelper hadde et morsomt dukketeater og barna satt som tente lys. Vi fikk dele noen bibelvers om Guds fred og beskyttelse i en vanskelig verden. May Linda holdt en flott andakt over temaet " Guds familie". Igjen ble xylofonen vår en stor velsignelse da vi sang " you are so special and God cares about you". Vi skjønte at denne sangen med xylofonen betydde utrolig mye for de og vi bestemte oss for å gi den til kirken som gave.

Det var vanskelig å holde tårene tilbake da vi fikk møte mange av de vi traff på sist. Spesielt morsomt var det å se igjen det unge paret som ifjor ønsket en velsignelse for sitt ufødte barn. De to blide foreldre viste frem et velskapt sjarmtroll og vi ble til og med bedt i barnets første bursdagselskap 21 desember!

Svette, takknemlige og fulle av inntrykk gikk vi ut slummen med lyden av xylofonen som de allerede øvde flittig på. Vemodig å tenke på at vi i morgen skal reise fra alle disse skjønne menneskene!

Neste blogg blir fra norsk jord, takk til alle som har fulgt oss på denne meningsfulle turen!