Nok en dag er tilbakelagt her i Pune by. Det er nesten
vanskelig å skulle sette ord på det vi har opplevd; skulle ønske dere alle var
her å kunne få være med på det vi er med på. Da ville dere, som oss blitt møtt
av alle de barna som forventningsfulle venter på damene fra nord. Mange av oss
har de møtt før, men de er veldig klar over at det også kommer noen nye.
Undrende brune øyne møter våre – de setter seg sammen på gulvet og forteller
spent at denne gangen vil de danse for oss. Vi er så heldige som blir møtt av
disse barna; disse har fått hjelp – takket være deres bidrag, og vårt. Etter
dansingen begynner de å fortelle om seg selv; ikke alle – noen trenger kanskje
å få slippe; minnene er for sterke, men noen gjør det og vi blir dratt inn i
den ene vonde barndommen etter den andre. ”Jeg har mistet mine foreldre.” ”Jeg
bodde hos bestemoren min, men hun hadde aldri ordentlig mat til oss…” Vi ser
det er et nytt fjes i barneflokken; et sjenert blikk, men også veldig
nysgjerrig. Han blir med på dansen til jentene; først litt forsiktig, men etter
hvert tyr han opp og viser seg frem som et stort lite dansetalent. Et nytt
medlem er kommet siden sist; en liten gutt på seks år som kom for et halvt år
siden. Vi får vite han er sønn av ei prostituert, og var overlatt til seg selv
når moren måtte jobbe. Nok en gang er det prosjektet som har fanget opp en
trengende. Arbeidet i Red Light District klarer det; ikke bare er det et sted
der barna kan være så de slipper å ligge under senga imens mor tar imot kunder,
de klarer også innimellom å redde små barn, så de skal få en bedre og tryggere
barndom. Alt dette er vi så takknemlige for å være med på. Var dere her kunne
dere sett at det nytter å bidra; at det finnes mennesker som er så fulle av håp
og kjærlighet til sine medmennesker at de bruker livet sitt på å hjelpe andre.
Det de får tilbake er en visshet om at det er en lys fremtid for den lille
gutten som var så heldig å komme til Transit Home for seks måneder siden.
Dagen i dag har vært veldig innholdsrik. Vi har med oss
frisører og masse utstyr, så alle jentene, inkludert frivillige som arbeider på
barnehjemmet har fått stelt seg i dag. Hår har blitt klippet, flettet, krøllet
og slettet. Tilbake har vi damer fått malt ”Hennah”på hender og føtter, lakket
og designet neglene våre – dere kan tro vi ble lekre!
Utstyret som har blitt gitt av mange flotte leverandører
bidro til en fantastisk mulighet for jentene til å lære seg nye ferdigheter
innen hårklipp og styling- Britt og Gry hadde kofferten full av rettetanger,
krølltanger, fønere, sakser, styling produkter og neglelakk- helt fantastisk!
Tusen takk til alle som har gitt disse gavene. Jentene klarte ikke å slutte med
å speile seg, Gry og Britt ( og flere i damegruppa) ble stående i flere timer
krokbøyd over lave plastikkstoler med stor glede i hjertene over jentenes smil
og takknemmelighet over å bli stelt. Etterpå dro vi en nystelt gjeng ut på restaurant
og det var lykkelige barn og voksne som entret spisestedet. Vi ser det hjelper;
alt som blir gitt kommer i mangfold tilbake…
- Elisabeth-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar