Kjære alle dere der hjemme!
Når dere nå måker snø og forbereder dere på en vinterlig
ferie, har vi nettopp avsluttet en flott og varm kveld her i Pune. Etter en
lang fly- og biltur fikk vi noen timers søvn før vi våknet fra vår komatøse
tilstand, nøt en bedre frokost og tråklet oss gjennom byen til Santvana
barnehjem.
Santvana betyr ”trøsteren” og har inspirasjon fra
korinterbrevet. Den rause og moderlige Dr. Edwards driver senteret med varm
disiplin og utømmelig omsorg, og sier så flott at siden hun er frodig selv, har
hun tilsvarende mengde kjærlighet til de barn og unge som bor på barnehjemmet. Hun
er langt over pensjonsalder, og sier så flott at hun er ”re-tired” altså, hun
har fått nye dekk. Det er en tøff vei de vandrer på, og hun er fast bestemt på
at Gud stadig utstyrer dem med det de trenger i arbeidet sitt.
Nå er det 20 barn som bor på Santvana – noen er hiv-og aids
syke, noen er friske, noen er foreldreløse. Noen er så syke at ikke familien
kan eller vil ha omsorgen for dem. Barna får skolegang og mulighet for
utdannelse, ernæringsrike måltider og medisiner som trengs. 3 av de store
jentene har fullført videregående og går nå sykepleiestudiet – flott ungdom med
fast blikk og hodet rettet framover mot en et liv de ikke har mulighet til i
den verden de ble født inn i. De ansatte er helt klare på at de ikke kan redde
alle som trenger det, men klarer de å lede noen få inn i en bedre framtid har
de gjort mye. Det er DERE der hjemme med på – pengene dere gir kommer helt fram
og vi ser at Hearts of Mercy er med på å utrette store ting!!
Det er sterkt å høre historiene fra de to ansatte som i
tillegg til å jobbe på barnehjemmet arbeider med barn og voksne på
jernbaneområdet i Pune. De deler fra sin egen fortid, og vi hører - men kan
allikevel ikke fatte hva slags bagasje de selv har og det de opplever når de
veileder og støtter de som er blant de mest utsatte her i India. Historiene er
sterke og vi forteller dere gjerne mer når vi kommer hjem!
Barna husker oss godt fra tidligere besøk – spesielt historiene
som finnes inni eventyrsjokoladene. Det er en helt spesiell følelse å stå med
den varme sola i ryggen, palmesus og lukten av røkelse, og lese om ”De tre
Bukkene Bruse” med norske troll og setre. Men budskapet er vel universelt:
Sammen er vi sterke. Fellesskap. Kampen mot det som er vondt og skummelt. Og
det er mye vondt her. En ufattelig fattigdom og nød som kan ta pusten fra oss
som er vant til en annen virkelighet.
Flere i gruppa har sin første tur til dette vakre og
sammensatte landet og inntrykkene er mange og sterke. Vi gråter, vi ler, vi
jubler over små og store ting og deler opplevelsene våre underveis.
Fellesskapet er sterkt! Som damer flest er vi lettrørte og det blir mye gråt og
fnisende latter om hverandre mens vi snakker om det vi er så heldig og få være
med på.
I morgen skal vi til Transit Home og ha en beautyseanse med
de flotte jentene som bor der. Vi har tre frisører med oss, og koffertene er
fulle av neglelakk, fønere, rettetenger og hårprodukter. Dette blir spennende!
Torild
Torild
