Freddy og Daisy møtte oss i dag tidlig klokken 11. Vi stod klare og godt utrustet med x antall vannflasker for å møte varmen en hel dag i slummen. Vi har i dag vært i to ulike slummer der ekteparet driver utstrakt arbeid. På vei inn i den første, traff vi en stolt bestemor bærende på en liten baby på ca en måned. Hun var stolt av den lille gutten og ønsket veldig at vi tok bilder av han. Vi spurte hva gutten het, men han hadde foreløpig ikke fått noe navn. Patty og Lise kikket på hverandre og sa i kor "he`s name is Joseph!". Moren som satt i bakgrunn lyste opp og nikket bekreftende Joseph og sa "thank you". Før vi gikk hadde barnet blitt velsignet og fått navn, for et privilegium å oppleve dette.

Det var sterkt å komme tilbake til førskolen for både oss som var der i ifjor, og for Mona og Anne Kari. Barna var godt i gang med dagens førskoleprogram. Her lærer de å lese og skrive, får en dusj og rene klær og varmt måltid før dagen er over. For de fleste av barna er dette dagens eneste måltid. Vi fikk delta i noe av opplegget deres, og bidro også med lek og sang.

Utenfor førskolen satt en medtatt og veldig syk mann. Han viste oss en legerapport og fortalte oss at han store plager i magen. Han ønsket forbønn for problemene sine, og hadde kun for en måned siden vært sterk og frisk . Han viste seg å være en god venn av Freddy med et stort hjerte for de andre i slummen. Mannen trang nærmere undersøkelse og legehjelp, men hadde ikke økonomiske midler til dette. Vi bestemte oss for å gi mannen hjelp og Freddy ville ta han med til sykehuset så fort som mulig. Vi delte på utgiftene som kostet oss 600 rupie hver ( 77 kr ). Tenk så lite som kan ha så stor betydning!

Min bønn er ikke at dere skal ta dem vekk fra denne verden, men at dere skal beskytte dem fra det onde. Joh.17:15.

Etter en kort lunch bar det videre til neste slumområde. Et av Freddy og Daisy`s første barnehjemsbarn for 12 år siden, driver nå en kirke her. Store og små hadde samlet seg til en ekstra gudstjenste fordi vi kom på besøk. En medhjelper hadde et morsomt dukketeater og barna satt som tente lys. Vi fikk dele noen bibelvers om Guds fred og beskyttelse i en vanskelig verden. May Linda holdt en flott andakt over temaet " Guds familie". Igjen ble xylofonen vår en stor velsignelse da vi sang " you are so special and God cares about you". Vi skjønte at denne sangen med xylofonen betydde utrolig mye for de og vi bestemte oss for å gi den til kirken som gave.

Det var vanskelig å holde tårene tilbake da vi fikk møte mange av de vi traff på sist. Spesielt morsomt var det å se igjen det unge paret som ifjor ønsket en velsignelse for sitt ufødte barn. De to blide foreldre viste frem et velskapt sjarmtroll og vi ble til og med bedt i barnets første bursdagselskap 21 desember!

Svette, takknemlige og fulle av inntrykk gikk vi ut slummen med lyden av xylofonen som de allerede øvde flittig på. Vemodig å tenke på at vi i morgen skal reise fra alle disse skjønne menneskene!

Neste blogg blir fra norsk jord, takk til alle som har fulgt oss på denne meningsfulle turen!

Chennai (Madras)-et festmåltid!

Det slo mot oss en utrolig varme og fuktighet når vi steg ut av flyet på Chennai flyplass. Vi trodde det var varmt i Pune vi, men det var å underdrive i forhold til her iallefall!

Ekstra koselig var det å komme hit siden vår venn gjennom snart 20 år- Patty Bauman- tok oss imot på flyplassen. Hun har jo vært vår mentor og er en viktig relasjon i arbeidet vårt for Hearts of Mercy.

Det var med stor forventning vi dro med Freddy og Daisy (lederne for arbeidet her) ut til deres barnehjem. Det er et år siden vi sist møtte dem og barna , og mye har skjedd.

Det ble et hjertlig gjennsyn!

Så godt det var å se igjen søskenparet som grep oss med sin grufulle historie ifjor. De ble reddet ut fra slummen i Chennai. Mor var borte hele dagen og barna var overlatt til seg selv uten mat og drikke. For å overleve måtte de spise jord og avføring fra gulvet der de var innestengt. De er nå 6 og 8 år og klarer seg veldig godt. Vi kunne tydelig se at de trivdes sammen med de andre barna og nøt maten de ble servert. Stor stas med Kentucky Fried Chicken og pepsi! Vi ønsket å gi dem en festkveld der vi spiste, sang og hadde tid til å kose oss. Ekstra stas ble når vi dro fram godteriene fra Norge. Nonstop og karameller falt i smak!

For noen nydelige barn og for en fantastisk stab.

Imorgen reiser vi inn i slummen. Her er varmen intens og vi skal være ute hele dagen- send noen bønner om at det skal være overkommelig for oss nordboere!!!!!!!!!

Blandt kobraer og krabber!

En drøy time fra Pune sentrum ligger Malavli. I denne frodige landsbyen har Good Shepard Homes (GSH) et lite hjem for 13 unge jenter. Hjemmet ligger idyllisk til ved foten av et fjell, noe som gir både muligheter og utfordringer. I regntida som nå akkurat er over, lekker store deler av taket og marken rundt huset blir oversvømt av vann. Da dukker det også opp krabber av hull i bakken som de fanger og spiser. Et artig og uvanlig syn! Området rundt gir gode muligheter for dyrking av egen mat, men trenger et solid gjerde for å holde bøfler og andre dyr ute. En annen utfordring for dem er alle insekter, kobraslanger og andre reptiler som stadig stikker innom. Dette gjør det vanskelig for barna å leke trygt. Husverten fortalte at de hadde hatt besøk av en kobraslange på tirsdag, men at den stakk etterhvert.....vi fikk lettere panikk av denne informsjonen som hun gav oss i en bisetning!

De 4 fosterhjemma i Talagon:

Husker dere sist at vi fortalte om en ny eiendom som var blitt gitt av en forretningsmann?!

Planene var å starte bygging av 17 hjem, skole og andre bygg her i mai, men klargjøringspapirer og økonomi har latt seg vente på. Nå kunne Binu forøvrig fortelle at en annen forretningsmann har meldt sin interesse og er villig til å betale hele summen for hva dette vil koste- ca. 7 mill nok. Fantastisk! Betingelsen han satte var at de måndelige innteketer til utgifter av driften til dette prosjektet må først være på plass. Ny start dato for bygging er 5. november og de trenger fortsatt flere faste givere. Hjemmene her i Talagon er leid og om ikke altfor lenge går leiekontrakten ut og det skal benyttes til annen drift. Gleden ble derfor stor når vi kunne fortelle dem at vi i Hearts kan være med å støtte dem fast med 2000 nok per måned og at vi kunne overrekke dem en engangssum på 12 000 kr. Takk til alle der hjemme som har vært med på å bidra.

Det var et blidt gjensyn med barna i fosterhjemmene den kvelden. Vi delte ut norsk sjokolade, sang og skøyet sammen........guri, guri, guri, ram sam sam! Barna hadde laget fine kort til oss. For noen herlige hjem, det er et stort ønske for både dem og oss at vi neste gang må tilbringe litt mere tid sammen! Vi føler oss priviligert over å kjenne disse menneskene.

Hviledagen

Idag har vi hatt en litt mer avslappende dag i varmen. Det har gått i ett siden vi reiste fra Norge onsdag kveld og med mange sterke inntrykk og lite søvn, gjorde dette godt for kropp og sjel. Anne Kari og Sylvia har blitt pleiet og knadd på av spa personell her på hotellet mens vi i Hearts styret var å besøkte Twinkel og Imsula i nabobyen Lonawala. Pussig hvordan veiene våre møttes; de var faktisk på farta til Ålesund da vi traff dem i oktober ifjor for å gå på bibelskole der. Mens de var i Norge tok de turen til oss i Skien for å underholde på Indiakvelden vi hadde i våres og vi ble straks glad dem. Godt å se hvordan alt har lagt seg til rette for dem når de nå har startet sin egen kreative bibelskole gjennom Ungdom i Oppdrag organisasjonen i Lonawla.

Husker dere "Slumdog Millionaire"? Der er det en scene hvor moren til hovedpersonen blir drept i et voldsomt gate opprør. Dette opprøret gjaldt en konflikt mellom muslimer og hinduer angående opphavsretten til et hellig sted. Denne spente situasjonen har pågått i flere tiår og myndighetene her i India har vegret seg for å ta et standpunkt i denne saken.

Så kom sjokket!!! Idag når vi møtte Twinkel og Imsula fortalte de oss at det har vært nærmest unntaktilstand i India de siste to ukene angående denne pågående konflikten. Myndighetene bestemte seg for å ta et oppgjør med dette og la an en sak i høysterett hvor tre dommere skulle avgjøre en gang for alle hvem som er den rettmessig eier av den hellige plass. Dette har media tydeligvis tonet kraftig ned og kanksje heller ikke forstått alvoret i hvordan utfallet kunne påvirke India. Vi var i alle fall ikke klar over dette og takk Gud for det! Tirsdag for halvannen uke siden skulle avgjørelsen bli tatt og gatene, skolene, jobbene og flyplassen ble folketomme og stengt. Alle ventet i spenning på dommen - ville det bli total kaos og et oppgjør mellom disse gruppene av en annen verden- det værste i sitt slag i India? Det ville i så fall koste mange liv.

Saken tok uant retning. Den førtse dommer stemte til fordel for muslimene og den andre stemte for en deling av rettighetene- et dristig valg i så måte fordi begge parter var villig til kjempe for hva det var verdt og beholde eneretten. Den tredje dommeren satt derfor med hele vektskåla i sine hender! Han gjorde et totalt uforventet, men klokt og modig valg; stemte som dommer nr. 2. ,og det har utrolig nok blitt godtatt. Og India ble spart for blodbadet!

For en gangs skyld er vi glad for naivitet og lav media dekning. Vi hadde nok ikke sittet her og skrivd denne bloggen om vi eller våre nærmeste hadde forstått alvoret.!

CARPE DIEM !