Reiseblogg

Følg med oss på reisene våre her!

torsdag 19. februar 2015

Siste arbeidsdag på reisen 19.februar- Chennai

Barn er barn uansett hvor du reiser i verden, sier Siri.  og de uttrykker behov. De har behov for trygghet, mat, klær og noen som kan elske dem betingelsesløst. Disse behova er vanskelig å møte når barna ofte er overlatt til seg selv mens foreldrene er ute for å prøve å tjene seg en slant. Da blir slummen en farlig plass hvor mange overgrep og mishandling finner sted daglig, kan Daisy fortelle oss. Inntrykkene er mange når vi nå sitter på hotellrommet til Lise å deler hva vi har opplevd i dag mens jeg (Mona) noterer i bloggen. Fargene lyser imot meg sier Heidi- ja det er svarte klær og skitne barn , men de ler og smiler når vi rare hvitinger kommer. De vil så gjerne vi skal ta bilde av dem- de vil bli sett. Noen kjenner oss igjen og ønsker vi skal velsigne dem og be for dem. Vi er rørte over gjestfriheten de viser oss og vi smiler  selv om vi helst bare vil gråte. Imens vi går rundt her i slummen skjønner vi viktigheten av arbeidet Freddy og Daisy (Rescue and Restore) gjør for de lavest lave i samfunnet. Hvert enkelt barn, hver enkel familie er verdt å redde- og i det minste lette hverdagen ved å tilby for eksempel skolegang til barna i slummen- slik kan framtida endres og det spres håp!De leker, de smiler, de er skeptiske til fremmede, de har glimt i øye


Hjertene våre er fylt av rike opplevelser og hjerteskjærende møter. At det nytter er det ingen tvil om- vi blir aldri de sammen igjen etter en slik tur. Og vi vil tilbake, gang på gang for å forsette å hjelpe og aldri slutte å la oss berøre!


Takk til alle dere som følger oss her på bloggen vi kommer hjem med mange flere historier å dele.


















onsdag 18. februar 2015

18.02.2015- Parantwadi

                                                                 Parantwadi

I dag var vi å kikket på prosjektet i Parantwadi. Utviklingen fra vi var der i fjor, som det bare var mur, var stor. Nå sto flere av husene nesten ferdig, og de regnet med at det skulle være innflyttningsklart i april. Når alt dette er ferdig skal det romme ca 400 barn, fordelt på 16 boenheter. Her vil barna bo som en familie sammen med husforeldre i hver enhet. Good shepard home eier mange dekar i Parantwadi, og ønsker at barnehjemmene skal bli selvforsynte på grønnsaker. Vi er stolte å glade over å være en del av dette flotte prosjektet som gir håp og fremtid til så mange barn. Barna vi senere besøkte i Talagon, er de første som skal flytte inn i Parantwadi. Good shepard home har barnehjem på tre forskjellige steder, og dette gir derfor mulighet til å samle arbeidet på et sted. I dag har GHS ca 60 barn, og kan derfor hjelpe flere med dette nye prosjektet. Det er med forventning og glede Hearts of Mercy følger og støtter dette arbeidet.


Linda og Gunn.






tirsdag 17. februar 2015

Nancy og Grys gjensyn med Manesha



Dette er vår andre tur til India.
Sist tur fikk vi møte ei jente da vi var i Red Light, som er et av India`s prostitusjons områder. Der hadde hun jobbet og bodd i 10 år. Vi fikk høre hennes historie og om de 3 barna hun har. Sønnen som den gang var 5 år, bodde på barnehjemmet sammen med Pune barna (Good Shephard Homes), og han var vi så heldig å få møte dagen før. Vi så tristheten i øynene hennes og gløden var borte! Manesha hadde et strekt ønske om å komme seg ut av dette miljøet. Boforholda hennes er noe ingen kan forestille seg, det var et kaldt mørkt rom, der hun kun hadde en seng som en sovealkove noen kjeler under senga, og noen bilder av Jesus hengende over. Alt hun eide var inni denne sovealkoven.
Denne jenta fikk vi sterke følelser for, og da vi hørte at Manesha ønsket seg ut av strøket ble vi veldig glade. I løpet av året som har gått har hun klart å komme seg ut av strøket, hun har fått en leilighet og sønnen tilbake. Det koster ca 1000 kr per mnd i leie, strøm og mat.
I år fikk vi være med hjem til Manesha og Lakesh. Når vi kommer inn til henne er det et bord og to benker med en tynn madrass som vi får sitte på. Kunsten på veggene er fargelagte  tegninger laget av Lakesh. Det er ryddig langs gulvene og alt er i system. Hun har store rom og et kjøkken med kjøleskap og mulighet for å lage seg mat. Hun har bad med do, dusj og vask. Du så at dette var ei helt ny jente, som var fornøyd, gløden var tilbake i ansiktet, huden var annerledes, hun hadde begynt å gå turer og hadde blitt slankere. Hun har enda ikke fått seg en jobb, men lager litt smykker, syr litt og går i kirken 1 dag i uka. Vi fikk oppleve henne sammen med sønnen sin ,og gleden de hadde av hverandre. Manesha sitt store ønske nå er å kunne få råd til å ha de to andre eldre barna også boende hos seg. Det er vel ikke noen som kan tenke seg et liv uten sine barn?!!
Vi ser at all den hjelpen Manno (Good Shephard Homes) og hennes familie gjør sammen med Hearts of Mercy bidrar til så vanvittig mye.

Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen!!!

Dette er denne historien svaret på.
Vi ønsker Manesha og Lakesh alt godt fremover og håper å få møte henne og hennes familie igjen.

Ellers er det godt å komme tilbake, møte barna på de andre barnehjemmene og se at de samme fortsatt er der, de har vokst og blitt kraftigere, ser sunne og friske ut.
Alle går på skole både i grunnskole og høyere utdannelse.
Og de er veldig glade når Diddiene(tantene) fra Norge kommer på besøk. 

Hit vil vi igjen.


Hilsen Gry og Nancy J

Slik bodde og jobbet Manesha for et år siden


Manesha sin leilighet i dag




mandag 16. februar 2015

Mandag 16.02.2015-Dr. Ruby

Her kommer noen bilder fra dagens besøk i "red light area". Barna som kommer til dette lille rommet lever med sine mødre som står utenfor på gata og prøver å livnære seg på prostitusjon.
Her kan de oppleve noen timer hver dag med trygghet, få mat og gjøre aktiviteter sammen.
Å jobbe i dette området er få som får til, men Dr.Ruby viser en omsorg og varme for disse barna som tydelig kan merkes.

"Min drøm er å kunne gjøre mere for disse barna " sier hun. Et ønsker om å kunne eie en byggning for å kunne drive et dagsenter der barna som trenger det også kan overnatte. Drømmen kan bli virkelighet, hun har fått tilbud om å kjøpe et nedlagt bordell et par kvartal bortenfor der hun nå er.
Prislappen er kr. 1,2 millioner kroner med et første avdrag for overtagelse på 250 000 kr.
Huspriser i India står overhodet ikke i stil til hva de fleste tjener- Dr.Ruby tar ikke lønn for det hun gjør, hver krone hun får går til barna. Guds mirkaler trengs for å få dette til, men vi utfordrer alle til å være med å be for hennes arbeid og det hun trenger av pengestøtte for å få dette til.

Gjennom Hearts of Mercy kan du være med i dette arbeidet!












søndag 15. februar 2015

Søndag 15. Februar – vår andre dag i Pune

Rickshaw is so fun!



Siri og Heidi`s opplevelser


Etter en god natts søvn var vi alle klare for en ny dag med nye og varierte inntrykk. I ekte indisk stil kjøre vi rickshaw til et shoppingsenter. En slik tur må bare oppleves!
Amanora Town Center bød på et hav av butikker. Vi skulle kjøpe punjabier for å tilpasse oss klima og kultur, og tiden gikk raskt med 9 damer på handletur. Utvalget var uendelig stort og prisene uendelig lave, så vi hadde ingen problemer å kjøpe både en og to og tre nye antrekk.
Etter en rask pit-stopp på hotellet bar det videre til Pune Children, et hjem hvor det bor 10-12 jenter i alderen 12-22 år – hver med sin unike historie og fremtidsdrøm… Og jentene tok oss med storm fra første sekund! Da døra til den knøttlille leiligheten gikk opp og de så kjente fjes fra Norge, stormet de imot oss med åpne armer og et skinn i øynene som bare kan beskrives som pur glede. Dette er jenter som er reddet fra et usikkert liv i fattigdom og gitt en mulighet som de ikke har nølt med å gripe – de snakker engelsk bedre enn mange av oss, og planene for fremtiden strekker seg fra sykepleier, til lærer, sosialarbeider og gynekolog.


Heidi show the girls how to make bracelet
Jentene viste oss flott dans og nydelige sanger som de hadde øvd på før vi kom. I det bittelille oppholdsrommet var det stor hjertevarme. Vi hadde med håndarbeid, bokmerker og frisør Gry fikk nok å gjøre. Tida gikk så altfor fort med disse skjønne barna og ungdommene, men vi fikk heldigvis et par timer til sammen med dem siden vi tok dem med ut for å spise middag. Det er fantastisk mat i India – og nok en gang fikk ganene våre kulinariske opplevelser på George Restaurant. Indian butter chicken……nam..nam. Kropp og sjel er fylt med gode opplevelser og ønske om å se alle disse menneskene igjen. Det er så flott å se at den hjelpen vi bidrar med via å støtte Hearts of Mercy virkelig kommer til nytt og bidrar med håp om en bedre fremtid for så mange unge håpefulle.
Pune Children - 9 girls that was rescued from a life without safety 
Hairdresser Gry 
Gunn have a good time with the girls

Thanks for bookmarks from 3.klasse klubben on Gimsøy



lørdag 14. februar 2015

INDIA FEBRUAR 2015 LØRDAG 14.02.2015

REISEN

Vel fremme i Pune i India.
Startet med at isen ikke kunne fjernes fra rullebanen på Torp og etter det har fredag den 13. prøvd så godt den kan, men ikke i nærheten tatt fra oss mot og reiseglede. Turen gikk først til Amsterddam, så til Abu Dabi, så til Bahrain, så til Mumbai og til slutt bil til Pune.
Vi har kjørt forbi alle rang av slum og etter en piruett i dusjen var dagen uten søvn i gang.

Min ekte første indiske lunsj i India ble for mine smaksløker fantastiske. Etter en liten samling drar vi med to biler til første besøk hos Dr.Edvards- som driver et barnehjem med 13 barn der 11 er HIV- positive. På veien til barnehjemmet fikk jeg se mennesker som dyrket grønnsaker og mange løshunder.
Den siste delen av veien er utrolig humpete og vi kjører forbi mange mennesker som smilte og vinket

Vi ble møtt av eldste gutten som viste veien til bakgården der alle barna stod pent oppstilt bak hver sin plastikk pult. De presenterer seg og noen av den er svært sjenerte, men de sprekker opp i herlige smil når vi smiler til dem.

Dr.Edvards kan fortelle at alle går på skole, men de ligger etter i utvikling fordi sykdommen de bærer gir de store utfordringer på fysisk og mentalt. Mange sliter med hepatitt og syfilis og tilegg til HIV smitten de bærer.

Det tar ikke lang tid før jeg blir minnet om at selv om man er født med en sykdom, vokser opp i fattighet, og mulighetene er meget begrenset, trenger dette ikke være et totalt hinder for resten av livet......

Talenter har de massevis av! Barne har flotte sangstemmer, er kreative og engasjerer seg.
En av guttene har tydelig sans for estetikk og bruker lang tid på bokmerkelaging med spesielt utvalgte stjerner, hjerter og bibelvers.
Barna forteller i munn på hverandre om ei jentene som er så flink til å tegne. De springer ivrig og henter tegneblokkene hennes og jubler når vi skryter av henne og sier at hun vil bli en stor kunstner eller fashion designer.

Her det håp for framtiden og hjertet mitt renner over av kjærlighet når de står og vinker oss av sted.

- Kristin-