Reiseblogg

Følg med oss på reisene våre her!

lørdag 5. mars 2016

Hjemreise og takk for denne gang...

De siste dagene våre i India ble litt preget av at vi ikke er helt vant til maten og bakteriefloraen. Samtlige av oss bidro til at konsumet av imodium, kulltabletter, og masse andre medikamenter ble glupsk fortært. På tross av dette var humøret like på topp! Vi var en flott gjeng som var på tur og misjonen vi var på, bidrar nok til at vi kan smile av en magesjau!

Vi vil igjen takke alle som har bidratt med penger og gaver til denne turen, enten på basaren vi hadde, eller ved direkte gaver! Totalt gav vi ut 30 tusen kroner til prosjektene. Dr Ruby kan nå drifte daghjemmet i slummen videre, og de nye husene i Parantwadi har fått blant annet gardiner og nymalte senger. Alle barna var strålende fornøyd over masse godteri, leker, fotballdrakter og fotballer, smykker og perler, spill og fargebøker, for ikke å snakke om hårprodukter og rettetenger!  Vi må heller ikke glemme at mange av barna blir sponset den høyere utdanningen sin. De er så takknemlige! TUSEN TAKK!
 

torsdag 25. februar 2016

Dag 6,onsdag, India februar 2016

Onsdag besøkte vi ungdommene i Talaegon. De gleder seg til å flytte til Parantwadi. Flere av dem er allerede i gang med høyere utdanning. De har mål i blikket, stråler av varme, kjærlighet for hverandre og gjestfrihet for oss som kommer på besøk. Flere av disse ungdommene kommer fra slummen. De forteller om foreldre som er døde eller har forlatt dem. Om besteforeldre som er syke eller ikke klarte og ta vare på dem. De sier at de vet hvor de kom fra engang, og forteller at de alltid har penger i lomma når de er i byen, til barna som tigger om mat og bor i slummen eller på gata. De vet hva de har fått. Når vi står der og ser på dem synge og danse med øynene lukket og rolige smil om munnen, får vi en anelse om hvor avgjørende denne hjelpen er for dem.








 
Med disse Indiaturene besøker vi slummen og de prostituertes strøk for å se hvor disse barna kommer fra. Vi besøker dem i leiligheten de først kommer til for å venne seg til sitt nye liv, og vi følger med dem i bønn og besøk på ungdomshjemmene i tiden der de tar store avgjørelser for sin egen fremtid. Det gir oss i Hearts Of Mercy håp, mening og oppmuntring til å fortsette arbeidet.
Takk for at dere er med oss!
Sammen gjør vi en livsviktig innsats for disse barna og ungdommene!

Dag 4 og 5, mandag og tirsdag, India februar 2016

Fysisk arbeid! I to dager har vi kjørt ut til Parantwadi, et landområde utenfor Pune, som i denne stund blir klargjort for innflytting for noen av ungdommene som nå bor i Talaegon. God Shephard Homes er avhengig av både økonomisk og praktisk hjelp. Vi kjøpte spraymaling og forvandlet gamle senger fra det forrige hjemmet i Nasiq, til fargesprakende møbler som passer til de flotte og livsglade ungdommene som skal sove i dem.

Den første dagen ble brukt til å organisere lageret sengene sto på, og kjøre skytteltrafikk til de lokale butikkene for å kjøpe mer spraymaling. Arbeidet gikk sakte, og vi var litt motløse på starten av den andre dagen, overbevist om at vi ikke klarte å bli ferdige med det antall senger som var målet. Men så skjedde det noe. Alle fikk opp øynene for at vi kunne klare å få det til, og de som hadde observert oss litt i smug, startet å ta i et tak. Vaktmesteren bar senger, sønnen hans begynte å spraye. Sjåførene merket iveren, og jommen meg ble de med på laget også! Så da sola var på vei ned bak fjellene i dette grønne paradiset, kunne jeg gjennom kamera se lokale hjelpere, sjåfører og lederen i God Shepherds Homes synge og male av full kraft sammen med ”didiene” (tantene) fra Norge. Noen ganger skulle jeg ønske det fulgte med lukt og lyd på bildene. Denne miksen av maling og dyremøkk, gress og chai (te) – sammen med lyden av sang og latter fra mennesker fra forskjellige samfunnslag og verdensdeler, gjorde meg sikker på at dette stedet er velsignet og vil gjøre store ting for ungdommene som skal bo her. -Torild-




 
På morgenen tirsdag gikk turen til Dr Ruby i Red light district. Hun driver et dagsenter for barna til de prostituerte. Vi hadde en prat med Dr Ruby først og fikk høre om hvordan de har det. Etterpå fikk vi være sammen med barna. Det er jo alltid en glede å være sammen med dem. Barna er veldig tillitsfulle og vil sitte på fanget og ha nærhet. Det var mange kjente fjes, og det er godt å se dem igjen. Avskjeden er alltid vond, vi vet jo at de vokser opp under vanskelige forhold.
Vi gikk også på en runde rundt i Red light district og hilste på de som jobber der. Det ble stor gjensynsglede da vi møtte Koili, og vi ble alle invitert opp på rommet hennes. Henne traff vi første gang i 2009. Dette har vært en dag på godt og vondt. -Linda og Gunn-







 
Dagens sitat fra Dr Ruby; "this is the only country you will be punished by doing right.
If you follow the law, you come in deep trouble."

søndag 21. februar 2016

Dag 3 -Kirken og Pune-children.

I dag har vi vært i Manno og Binu sin kirke.
Mona forteller fra sin opplevelse av Arrows International sin dans;
"Jeg ble helt tatt på senga! Hadde ikke forestilt meg dette. De var fantastiske! Både som dansere og danseteknikken, og hvordan de fikk frem budskapet og utstrålingen. Det tok meg tilbake til da jeg drev med dans og drama, og følelsene tok overhånd og grep meg langt i hjerterota, -på den måten BARE dans kan gjøre. Et universelt språk som Gud har gitt oss og som berører oss  på en helt spesiell måte. Føler meg så velsignet og takknemlig for DAGENS STORE OVERRASKELSE.







 
 
Også i år er vi to frisører med, Britt og Gry. Det er med stor glede vi tar med oss sakser, kammer, klyper og diverse hårstash, ned til jentene våre på Pune Children. De syns det er mye mer stas og bli klippet av oss som har egne salonger, enn ”tantene” på barnehjemmet. De elsker å få slettet håret, og også i år fikk noen fine fletter. Neste årstime er allerede booket. Stor stas for oss begge to å ha fått faste ”kunder” på andre siden av jorda!!!

 


 

lørdag 20. februar 2016

Dag 2

Vi deler et sitat fra boka"Shantaram" av Gregory David Roberts som vi syns sier så mye om India.

"Det første som slo meg denne første dagen i Bombay, var lukten, lukten av en annen luft. Jeg kunne lukte den før jeg så eller hørte noe av India, helt fra jeg gikk bortover flybroen og inn på flyplassen. Dette første minuttet i Bombay gjorde meg opprømt og lykkelig, nylig rømt fra fengsel og ny for den store verden som jeg var. Men jeg skjønte ikke, og hadde heller ikke forutsetninger for å skjønne, hva den besto i. Nå vet jeg at det var den søte, svettedryppende lukten av håp, som er det motsatte av hat, det var den sure, stikkende lukten av grådighet, som er det motsatte av kjærlighet. Det var lukten av guder, demoner, imperier, sivilisasjoner i forfall og vekst. Det var den blå hudlukten av havet, uansett hvor du befinner deg i The Island city, det var blod -og -metallukten av maskiner. Det var lukten av søvn og røre og søppel fra seksti millioner dyr, hvorav over halvparten var mennesker og rotter. Det lukter av kjærlighetssorg, kamp for et liv, av avgjørende feilgrep, av kjærlighet, av alt dette som gir oss fortrøstning til å gå videre. Det er lukten av ti tusen restauranter, fem tusen templer, helligdommer, kirker og moskeer, og hundre basarer hvor det utelukkende selges parfymeoljer, røkelse og friske blomster. Carla kalte det engang verdens verste beste lukt, og hun hadde selvfølgelig rett, slik hun pleide å ha."


En innholdsrik dag er snart over. I dag har vi vært hos skredderen for å ta mål til nye punjabier. Deretter bar det ut av Pune - til byen Lonavla, som er et ettertraktet sted med spektakulær utsikt. Mange indiere drar dit for å trekke friskere, grønnere luft (selv om den på langt nær kan sammenlignes med den norske fjellheimen...). Vi har hatt gleden av å treffe Imsula, som sammen med sin mann Twinckle, leder prosjektet med skolen i Nagaland. Lange bilturer i dag har gitt oss flere gode samtaler, og plenty med tid til humor og lattermildt fellesskap. Vi gleder oss til kirken i morgen!
 
 
 
 





 
 

 

fredag 19. februar 2016

Indiatur februar 2016 -reisen og første dag.

Her er litt oppramsing fra reisen og første dag.
Turen startet med opphenting av damene i buss med flott sjåfør. Vi er heldige som fikk Erik (mannen til Britt) til å ta den lange turen til Gardermoen.
Siste stopp var hos Kristin i Asker, og Pelle (Kristins hund) vinket oss avgårde på reisen fra plassen sin i vinduet.
Vi hadde jo buss, så jommen sveipa vi gjennom Oslo i kollektivfeltet.
Bare en av koffertene ble igjen i bussen, men sjåfør Erik hadde kjempelyst til å snu så vi fikk med oss alle gavene til barna.
Vi ble litt spredd i flyet, men styret i Hearts Of Mercy har vært på tur før, og vet at alt kan fikses.
Det ble full action når passasjeren ved siden av Torild satte en turkish delight (tyrkisk sukkerkliss) i halsen, men Torild fikk topp karakter på høy og tydelig stemme når hun ropte på hjelp. Mannen kom helskinnet fra opplevelsen etter en liten dult i ryggen.
Når vi, fremme ved første stopp i India, lurte på om det virkelig var plass i den fulle transfer-bussen, var svaret som det pleier å være; "No Problem, Mam!" Litt blåmerker ble det allikevel på Gry og Lise når de endte langflate i bussen etter en bråbrems.
Fremme i India er det fascinerende systemer! Kø på kø på kø, og det er ikke så rart når man i passkontroll og bagasjesjekk kan bli spurt om alt fra hva din yndlingsfarge er, til hva du spiste til middag i går. De har folk som sjekker, og folk som sjekker at du har blitt sjekket, og folk som sjekker at du har fått et stempel som sier at du har blitt sjekket. Sysselsetting på høyt plan!
Vel gjennom fikk damene seg en fersk kvernet kaffe. Det smakte fabelaktig etter 20 timer på reise.

Vi fikk oss en blund på øyet på hotellet, og så dro vi ut for å kjøpe oss stoff til skreddersydde punjabi, som vi forhåpentligvis skal ha på oss i kirken søndag.
Da er vi tilbake i det osende, yrende, livlige India! For de som har lest Shantaram; ER vi nå i boken! Det er tuting, søppel, fremmede lukter, smil, krydder, bråk, støv, varme... Nevnte vi tuting?...
Vi gleder oss til uken som kommer!
En liten pust i bakken mellom flygingene.
Den gode kaffen etter 20timers reise var etterlengtet!
 
En verden av farger!
Yrende liv!