"Det første som slo meg denne første dagen i Bombay, var lukten, lukten av en annen luft. Jeg kunne lukte den før jeg så eller hørte noe av India, helt fra jeg gikk bortover flybroen og inn på flyplassen. Dette første minuttet i Bombay gjorde meg opprømt og lykkelig, nylig rømt fra fengsel og ny for den store verden som jeg var. Men jeg skjønte ikke, og hadde heller ikke forutsetninger for å skjønne, hva den besto i. Nå vet jeg at det var den søte, svettedryppende lukten av håp, som er det motsatte av hat, det var den sure, stikkende lukten av grådighet, som er det motsatte av kjærlighet. Det var lukten av guder, demoner, imperier, sivilisasjoner i forfall og vekst. Det var den blå hudlukten av havet, uansett hvor du befinner deg i The Island city, det var blod -og -metallukten av maskiner. Det var lukten av søvn og røre og søppel fra seksti millioner dyr, hvorav over halvparten var mennesker og rotter. Det lukter av kjærlighetssorg, kamp for et liv, av avgjørende feilgrep, av kjærlighet, av alt dette som gir oss fortrøstning til å gå videre. Det er lukten av ti tusen restauranter, fem tusen templer, helligdommer, kirker og moskeer, og hundre basarer hvor det utelukkende selges parfymeoljer, røkelse og friske blomster. Carla kalte det engang verdens verste beste lukt, og hun hadde selvfølgelig rett, slik hun pleide å ha."
En innholdsrik dag er snart over. I dag har vi vært hos skredderen for å ta mål til nye punjabier. Deretter bar det ut av Pune - til byen Lonavla, som er et ettertraktet sted med spektakulær utsikt. Mange indiere drar dit for å trekke friskere, grønnere luft (selv om den på langt nær kan sammenlignes med den norske fjellheimen...). Vi har hatt gleden av å treffe Imsula, som sammen med sin mann Twinckle, leder prosjektet med skolen i Nagaland. Lange bilturer i dag har gitt oss flere gode samtaler, og plenty med tid til humor og lattermildt fellesskap. Vi gleder oss til kirken i morgen!
