Dag 2

Punjabier, landevei og barnehjemmet Nasik

Dagen startet med at eieren av punjabi butikken, kom til hotellet vårt med de ferdig sydde draktene. Det ble en kombinasjon av forkost med punjabiprøving, før vi var klare til å reise fra hotellet.

Vårt oppdrag var å møte barna på barnehjemmet Good Sepherds Home i Nasik.

Kjøreturen til barnehjemmet startet kl. 9.30, med første stopp etter 2,5 time. Skjønt mange underlige tuteregler, blinking med lys og merkelige forbipaseringer , var vi enige om at vi fikk sett mye av livet i India via bilruta. I løpet av de neste 3 timene passerte vi den hellige Ganges eleven, hvor både vasking av klær og likbrenning/begravelse fant sted. Et yrende liv, fin natur ( faktisk så vi mange jordbæråkere) og en sjåfør som fortalte oss mye om de hellige gudene og templene i området, førte oss til Nasik som vår vårt mål for dagen.

Etter en enkel lunsj, var vi klare for å møte barna på barnehjemmet. Huset barna bodde i ble bygd for 3 år siden, og de hadde pyntet med ballonger og en velkommen plakat for anledningen. For første gang fikk vi se for oss selv alle køyesengene, madrassene og lakenene som ble kjøpt inn for penger som ble gitt på turen i 2009 med ungdommene i nenset. Videre var både speil og vinduer på plass etter støtte gjennom Hearts det siste året. Barna sang for oss og to sterke historier ble delt med oss.

Sujababa ble som 7 åring sammen med sine to søsken tatt inn på barnehjemmet i Good Shephard Home in Nasik. Hennes lillebror var kun et spedbarn, som de måtte mate med skje i to år på grunn av underernæring. Sujbaba fortalte sin hjerteskjærenbde historie om sin prostituerte mor da de bodde på gata.Dette var så vanskelig for henne å gjenfortelle, men vi fikk med oss at hun nå prøvde alt hun kunne å tilgi sin mor for det hun gjorde mot sine barn. Senere snakket vi med en av lederne for Good Shepard's Home og hun kunne supplere med at moren hadde overlatt dem til en"horrible man".

Vi fikk også et sterkt møte med Radji på 8 år som fortalte oss hvordan han hadde hatt det. Som 2-3 åring ble han overlatt til seg selv med mange plikter som skulle utføres før mor kom hjem. Dersom han ikke gjort husarbeidet slik mor ønsket ventet det straff. Han fortalte og viste oss sine arr etter mors mishandling av ham. Hun varmet opp en skje over åpne flammer og brant merker på kroppen hans.

Møtene gjorde sterkt inntrykk på oss, men var likevel fylt av håp og kjærlighet, fordi barna i dag har det godt og har kommet til en trygg og stor familie. Vi fikk høre barnas drømmer og håp for fremtiden. Vi sang, lekte sammen og spiste et godt måltid. Håndavtrykk med maling på vesker som er gitt av åpen barnehage fikk fram budskapet om at hver enkelt menneske er unikt for Gud- Ingen er akkuratt som deg!