Reiseblogg

Følg med oss på reisene våre her!

fredag 19. februar 2016

Indiatur februar 2016 -reisen og første dag.

Her er litt oppramsing fra reisen og første dag.
Turen startet med opphenting av damene i buss med flott sjåfør. Vi er heldige som fikk Erik (mannen til Britt) til å ta den lange turen til Gardermoen.
Siste stopp var hos Kristin i Asker, og Pelle (Kristins hund) vinket oss avgårde på reisen fra plassen sin i vinduet.
Vi hadde jo buss, så jommen sveipa vi gjennom Oslo i kollektivfeltet.
Bare en av koffertene ble igjen i bussen, men sjåfør Erik hadde kjempelyst til å snu så vi fikk med oss alle gavene til barna.
Vi ble litt spredd i flyet, men styret i Hearts Of Mercy har vært på tur før, og vet at alt kan fikses.
Det ble full action når passasjeren ved siden av Torild satte en turkish delight (tyrkisk sukkerkliss) i halsen, men Torild fikk topp karakter på høy og tydelig stemme når hun ropte på hjelp. Mannen kom helskinnet fra opplevelsen etter en liten dult i ryggen.
Når vi, fremme ved første stopp i India, lurte på om det virkelig var plass i den fulle transfer-bussen, var svaret som det pleier å være; "No Problem, Mam!" Litt blåmerker ble det allikevel på Gry og Lise når de endte langflate i bussen etter en bråbrems.
Fremme i India er det fascinerende systemer! Kø på kø på kø, og det er ikke så rart når man i passkontroll og bagasjesjekk kan bli spurt om alt fra hva din yndlingsfarge er, til hva du spiste til middag i går. De har folk som sjekker, og folk som sjekker at du har blitt sjekket, og folk som sjekker at du har fått et stempel som sier at du har blitt sjekket. Sysselsetting på høyt plan!
Vel gjennom fikk damene seg en fersk kvernet kaffe. Det smakte fabelaktig etter 20 timer på reise.

Vi fikk oss en blund på øyet på hotellet, og så dro vi ut for å kjøpe oss stoff til skreddersydde punjabi, som vi forhåpentligvis skal ha på oss i kirken søndag.
Da er vi tilbake i det osende, yrende, livlige India! For de som har lest Shantaram; ER vi nå i boken! Det er tuting, søppel, fremmede lukter, smil, krydder, bråk, støv, varme... Nevnte vi tuting?...
Vi gleder oss til uken som kommer!
En liten pust i bakken mellom flygingene.
Den gode kaffen etter 20timers reise var etterlengtet!
 
En verden av farger!
Yrende liv!

1 kommentar:

  1. Godt å se at dere har det bra, det varmer i hjertet! Gla i dere og kos dere masse hilsen familien Ripegutu, Robertsen og selfølgelig Hansen!

    SvarSlett