Gaten vi går inn i for å komme til denne slummen er full av små "butikker", alle med hver sin type del til biler og vaskemaskiner - utstilt i et sirlig system. Når vi kommer, blir vi hilst forsiktig velkommen. Nysgjerrige blikk, barn som napper i punjabien vår. Skeptiske voksne. Likegyldige gamle.
Vi setter opp den medisinske klinikken og gjør klar frisørstolene ute, den aller første frisøren som har vært i dette strøket. Flere og flere kommer til, og i løpet av en times tid får både hårklipping og legesjekk en kø av folk som venter. Noen vil bli bedt for i et hjørne. Et yrende kaos, voksne like ivrig som barn. De minste rugges i søvn mens søsken, mødre, de eldste og noen fedre får helsesjekk. Det går mest i forkjølelse og astmasymptomer, noen har sår som må stelles og noen har høyt blodtrykk som må ettersjekkes på sykehus. Legen og frisørene våre jobber på spreng, med lokale tolker til god hjelp. Vi andre trår til med norske folkeviser, prat, latter, det blir en utrolig stemning.
Mørket senker seg. Det deles ut godteri, stemningen er munter. Noen småjenter danser og synger mens vi klapper. Det kommer kanner med chai og matos fra bålet som fyres opp utenfor husene legger en fin røyk over gatene. Vi pakker og gjør oss klar til turen tilbake. Noen unger følger oss gjennom gatene, helt til bussen. De gjør high five, vinker og gir smellkyss til de rare hvite "didiene" fra Norge.
Takk for oss. Dere har gitt oss en uforglemmelig opplevelse 🧡
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar