Freddy og Daisy møtte oss i dag tidlig klokken 11. Vi stod klare og godt utrustet med x antall vannflasker for å møte varmen en hel dag i slummen. Vi har i dag vært i to ulike slummer der ekteparet driver utstrakt arbeid. På vei inn i den første, traff vi en stolt bestemor bærende på en liten baby på ca en måned. Hun var stolt av den lille gutten og ønsket veldig at vi tok bilder av han. Vi spurte hva gutten het, men han hadde foreløpig ikke fått noe navn. Patty og Lise kikket på hverandre og sa i kor "he`s name is Joseph!". Moren som satt i bakgrunn lyste opp og nikket bekreftende Joseph og sa "thank you". Før vi gikk hadde barnet blitt velsignet og fått navn, for et privilegium å oppleve dette.

Det var sterkt å komme tilbake til førskolen for både oss som var der i ifjor, og for Mona og Anne Kari. Barna var godt i gang med dagens førskoleprogram. Her lærer de å lese og skrive, får en dusj og rene klær og varmt måltid før dagen er over. For de fleste av barna er dette dagens eneste måltid. Vi fikk delta i noe av opplegget deres, og bidro også med lek og sang.

Utenfor førskolen satt en medtatt og veldig syk mann. Han viste oss en legerapport og fortalte oss at han store plager i magen. Han ønsket forbønn for problemene sine, og hadde kun for en måned siden vært sterk og frisk . Han viste seg å være en god venn av Freddy med et stort hjerte for de andre i slummen. Mannen trang nærmere undersøkelse og legehjelp, men hadde ikke økonomiske midler til dette. Vi bestemte oss for å gi mannen hjelp og Freddy ville ta han med til sykehuset så fort som mulig. Vi delte på utgiftene som kostet oss 600 rupie hver ( 77 kr ). Tenk så lite som kan ha så stor betydning!

Min bønn er ikke at dere skal ta dem vekk fra denne verden, men at dere skal beskytte dem fra det onde. Joh.17:15.

Etter en kort lunch bar det videre til neste slumområde. Et av Freddy og Daisy`s første barnehjemsbarn for 12 år siden, driver nå en kirke her. Store og små hadde samlet seg til en ekstra gudstjenste fordi vi kom på besøk. En medhjelper hadde et morsomt dukketeater og barna satt som tente lys. Vi fikk dele noen bibelvers om Guds fred og beskyttelse i en vanskelig verden. May Linda holdt en flott andakt over temaet " Guds familie". Igjen ble xylofonen vår en stor velsignelse da vi sang " you are so special and God cares about you". Vi skjønte at denne sangen med xylofonen betydde utrolig mye for de og vi bestemte oss for å gi den til kirken som gave.

Det var vanskelig å holde tårene tilbake da vi fikk møte mange av de vi traff på sist. Spesielt morsomt var det å se igjen det unge paret som ifjor ønsket en velsignelse for sitt ufødte barn. De to blide foreldre viste frem et velskapt sjarmtroll og vi ble til og med bedt i barnets første bursdagselskap 21 desember!

Svette, takknemlige og fulle av inntrykk gikk vi ut slummen med lyden av xylofonen som de allerede øvde flittig på. Vemodig å tenke på at vi i morgen skal reise fra alle disse skjønne menneskene!

Neste blogg blir fra norsk jord, takk til alle som har fulgt oss på denne meningsfulle turen!